Gjesteinnlegg fra fienden

Jeg gjør meg klar til avreise til SU sommerleir og har ikke fått tid til å oppdatere bloggen sjøl. Gjør derfor plass til et gjesteinnlegg i kveld. Her er utvalgte godbiter fra Unge Høyre og FpUs felles kravliste til en eventuell ny mørkeblå regjering:

• Fjerning av formueskatten (værsågod Stein Erik Hagen..)
• Kutt i sykelønnsordninga
  
• Halvere antall dager man har rett til dagpenger
• Øking av egenandeler
  
• Utrede en plan for avvikling av progressjonen i skattesystemet (fjerne ordninga med at folk med høy inntekt betaler mer skatt enn folk med lav inntekt)
• Selge halvparten av statens aksjer (privatisere store deler av bl.a. StatoilHydro, Statkraft, NSB osv)
• Halvvere antall kommuner, om nødvendig gjennom tvang.
• Opphevelse av makspris på barnehager
• Mer behovsprøving, bl.a. av ytelser til barnefamiliene
  
• Skjerping av utbetalingene til uføretrygd

Konkurranse: Hvilke av disse forslagene er mest rævva? Førstepremie er en tur til Sveits (med reisefølge)

Hvem skaper verdier?

Etter at jeg gikk ut og sa at vi klarer oss like bra uten Stein Erik Hagens syting og egoisme er det noen som innvender at han bidrar med å skape arbeidsplasser og at vi derfor trenger han.

Andre sier vi trenger han fordi han bidrar med skatt. Til det er jo svaret at Hagen uansett fikser seg løsninger for å slippe å bidra: enten flytter han, eller så lykkes hans kampanje for å få de borgerlige til makta, og de vil jo fjerne formueskatten og gjøre Hagen til nullskatteyter slik at han uansett slipper å bidra.

Men den første innvendinga, om at Hagen skaper arbeidsplasser, syns jeg det er greit å svare litt mer utfyllende på.

Er det Hagen som har skapt arbeidsplassene? Han har slått seg opp på Rimi-kjeden, der han har solgt mat til folk. Men interessant nok kjøpte jo folk maten sin på butikk før Hagen starta Rimi-kjeden også. Matbutikk var ikke noe Rimi-Hagen fant opp.Det Hagen har gjort er at han har pressa lokale kjøpmenn ut av markedet, utkonkurrert butikker som ikke presser arbeiderne sine like hardt og som dermed ikke klarer å konkurrere mot Hagens priser/åpningstider/utvalg og så har han sørga for at verdiene som skapes av de som jobber i butikk blir konsentrert hos han alene, i stedet for å fordeles utover mange lokale kjøpmenn og butikkarbeidere med mer ålreite arbeidsforhold enn hans ansatte.

Å være bedriftseier betyr nettopp at det er du som blir sittende med overskuddet når arbeidsfolka gjør en god jobb, får et godt forhold til kundene sånn at de kommer tilbake, ekspederer mange raskt og sånn sørger for større inntjening til butikken. Det er de som jobber som skaper verdier, inntjeninga er resultatet av deres arbeid. Men det er eieren som blir sittende på pengene, og det er det som skaper så store forskjeller på vanlige folk og overklassen.

Og hva har Hagen egentlig gjort for å bli så rik? Kom ikke hit og fortell meg at han har så mange flere timer i døgnet eller er så mye mer verdt enn vanlige folk at han fortjener en så utrolig mye høyere timelønn enn de som står i kassa på Rimi. En Rimi-ansatt ville måtte jobbe i 20.000 år for å opparbeide seg den formuen Hagen sitter på. Hvorfor fortjener ikke Rimi-arbeideren en tilsvarende formue? De jobber nok til og med hardere enn Hagen, får mer belastningsskader, jobber både kvelder og helger og har liten frihet til å ta seg en pause når de har behov for det. Og de betaler sin skatt som skikkelige folk og syter ikke og klager over å bidra til felleskapsløsninger som skole, barnehage, helsevesen, veger, tog, buss, kulturskole og eldreomsorg...

Influensaskrekk! 350 sosialister på paradisøy...

Ojoj. Nå er svineinfluensaen her... Jeg som gleder meg som en unge til å ta i mot 350 vakre sosialister på sørlandsparadiset Risøya til SUs sommerleir som begynner på tirsdag, kjenner nervøsiteten krabbe opp i nakken over oppslag om 57 i isolat på 4H-leir...

Neste uke går altså sommerens vakreste eventyr av stabelen! 350 SUere, internasjonale gjester fra Palestina, Colombia, El Salvador, Makedonia og flere europeiske land inntar vår sosialistiske paradisøy for en uke. Det er årets høydepunkt :)

Av gjester kommer selvfølgelig Kristin Halvorsen og Audun Lysbakken, vi får besøk av Gerd-Liv Valla, Erling Borgen og Magnus Marsdal, NU-lederen, EO-lederen, Nei til EU-lederen og Skeiv Ungdom-lederen. Fagbevegelsen er godt representert fra Fagforbundet, Industri Energi, Fellesforbundet, Handel og Kontor og FO. Folkeaksjonen for et oljefritt Lofoten og Vesterålen kommer selvfølgelig, Inga Marte Thorkildsen, Hallgeir Langeland og Akhtar Chaudry også.

I tillegg kommer Øya-aktuelle Norma Sass som vant årets Urørt på P3 og spiller. Det gjør også Lady Moscow, My Little Pony og det marxistleninistiske dansbandet Lazze Ohlyz tar turen fra Sverige. Alt ligger til rette for tidenes sommerleir!

La oss håpe svineinfluensaen ikke finner veien til sosialismen. Den klarer vi oss best uten.

Bolig - kjønsspørsmål eller klassespørsmål?

Huseiernes Landsforbund har tydeligvis lett i arkivene sine fra 50-tallet og funnet en gammel pressemelding de trodde det var lurt å resirkulere i agurktida 2009.

Ikke så lurt, spør du meg.

Thore Helland i Huseiernes Landsforbund hevder at menn må få av seg tøflene og begynne å ta ansvar for boligkjøpet. Det er nemlig et problem at kvinner bestemmer for mye, og at disse bare er opptatt av parkett og kjøkkeninnredning. Vi trenger menn, som kan studere takrennene og vurdere det elektriske anlegget med sitt "maskuline blikk", i følge Helland.

Dette utspillet sier nok mer om Thore Helland, enn om hva kvinner og menn i dagens Norge kan om bolig. Jeg vil ha meg frabedt at folk skal påstå at jeg har greie på kjøkkeninnredning. Jeg er mye bedre på å spotte vannlekkasjer og mugg på badet. Og kom ikke her og fortell meg at alle mine mannlige kamerater kjenner igjen ei dårlig takrenne når de ser ei.

Å putte mennesker i bås på bakgrunn av hva vi har mellom beina bør høre fortida til.

Om Helland og Huseiernes Landsforbund hadde fulgt litt mer med i tida, burde de heller bekymra seg for utviklinga på boligmarkedet. For den er ikke særlig lystig. Den lave renta er i ferd med å bygge opp ei ny boligboble, og boligmarkedet er et sjansespill som kan fange hele generasjoner i gjeldsfella.

Dessuten har boligmarkedet gjennom årene med liberalisert høyrepolitikk utvikla seg til å bli en av de fremste omfordelingsmekanismene fra fattig til rik som vi har. Hvert år setter arbeiderklasseungdom og fattige studenter milliarder av kroner inn på hushaiers kontoer, fordi det er forbeholdt noen få å kunne kjøpe bolig her i landet. Rikfolk investerer i boliger de kan leie ut, og tvinger prisene opp på et nivå som gjør at jeg bare kan drømme om noen egen bolig.

Bolig er ikke et kjønnsspørsmål. Det er et klassespørsmål. Derfor går SV til valg på å gjenreise den sosiale boligpolitikken. For å bo er en rettighet, enten man er opptatt av kjøkkeninnreding eller vannlekkasjer.

Tøffe jenter

Sendte inn et innlegg til Dagbladet som jeg ikke fikk på, så da kan jeg jo legge det ut her. Så var det i det minste ikke bortkasta...

Tøffe jenter

Som en kommentar til sin nakenbildeopptreden i ELLE sa Synnøve Skarbø til Dagbladet at ”Jenter bør bli flinkere til å lovprise seg selv”. Det har hun rett i, men er nakenbildeopptredener måten å gjøre det på?

Å tørre å hoppe fra ti-meteren er en langt større og bedre måte å lovprise seg selv på. Det er det også å tørre å klatre opp en bratt fjellvegg, ta en av hovedrollene i en skolerevy eller ikle seg den fineste kjolen man har og føle seg fin, selv om man ikke er like tynn som andre vil ha oss til å være. Da lovpriser man seg selv på sine egne premisser og ikke på andres. Da setter man seg høyere mål for seg selv enn bare å være pen. Da tør man å være den man er og heller se på kroppen sin som en mulighet enn som en begrensning.

I dag utsettes jenter for et massivt press fra reklame, film, internett, TV og moteblader om å være slanke, pene og søte. Dette er svært begrensende kategorier som gjør at mange jenter er mer opptatt av sin egen vekt enn å nå drømmene sine. Nakenbildeserier som de ELLE kjører er med og bygger opp under dette presset. Jeg synes det er skuffende at de eneste grensene ELLE utfordrer leserne sine til å krysse handler om hvor mye energi vi skal bruke på vårt eget utseende. Ønsker ELLE derimot at jenter også skal være tøffe, smarte, morsomme, kreative, sterke, sunne og ikke bare pene burde de vært mer kritiske til den rollen de selv tar. Da burde de viet forsidene sine til jenter som virkelig utfordrer seg selv.

Kutt Stortingslønna!

Masse aviser melder i dag at Stortingspolitikere får dobbelt opp med diettpenger når de er på reise. Ikke nok med at de på toppen av Stortingslønna får diettpenger for å spise i den subsidierte Stortingskantina, men i tillegg får de ekstradiett når de er ute og reiser... Nok et eksempel på at Stortinget fikser seg sjøl Storflotte løsninger, som ikke tåler dagslys særlig godt.

SV har tidligere vært ute og ønska å fjerne hele dritten, og nå gjentar vår parlamentariske leder det ønsket. Men får han de andre partiene med på det? Neida. Høyre og Venstre og Arbeiderpartiet er Storfornøyde med ordninga si, de.

Ærlig talt. Folkevalgte bør ha lønn som folk flest.

Med nesten 700.000 kr i årslønn, og masse forskjellige frynsegoder i tillegg, OG Norges mest gullkanta pensjon, kommer Stortingsrepresentanter betydelig bedre ut enn vanlige arbeidsfolk. Men vi trenger ikke politikere som er del av et høytlønna mindretall av befolkninga. Tvert i mot trenger vi folkevalgte som lever som vanlige folk.

Lavere Stortingslønn kunne kanskje dessuten medvirka til at det ble mindre attraktivt å sitte så mange perioder på Stortinget. Det er et demokratisk problem at så mange sitter både 4 og 5 perioder. Etter 20 år på Stortinget er man mindre skikka til å representere velgerne. Å labbe rundt i Stortingkorridorer og spise subisidiert mat som de får dekt inn gjennom doble godtgjørelser ligner lite på det livet arbeidsfolk i Norge, og dermed den jevne velger, har å forholde seg til.

Fjern dietten og kutt i Stortingslønna. Folkevalgte bør ha lønn som folk flest. Og kast traverne ut av Stortinget når de har sittet for lenge. Vi trenger folkevalgte som representerer vanlige folk, ikke en overpriviligert politikerklasse.

EU skaper nytt kaos for de blå

Et desperat Høyre på 12 prosent prøver nå å løfte EU-debatten, i håp om at det skal minne borgerskapet om at FrP ikke er noe trygt alternativ for alle de som ønsker norsk EU-medlemskap.

Henrik Asheim, leder i Unge Høyre, benytter anledninga til å skape ytterligere kaos på borgerlig side. For mens Erna Solberg har brukt månedsvis på å overbevise velgerne om at en stemme på Høyre er garantien for en borgerlig regjering, sier Unge Høyre-lederen nå krystallklart:

- Høyre kan ikke sitte i en regjering som legger EU-saken død. Dersom det skulle bli resultatet av en regjeringserklæring vil Unge Høyre anbefale Høyre å bryte ut av samarbeidet og gå i opposisjon.

Hvem er det da Høyre skal få med seg i den borgerlige regjeringen? KrF er i mot EU, Venstre vegrer seg for å ta et standpunkt, og FrP nekter demonstrativt å mene noe som helst om EU. Herregud, for ei suppe.

Men er det en ting Solberg og Asheims utspill bør tvinge fram, så er det en avklaring fra FrP. Det er patetisk at landets nest største parti tror de kan la være å ta stilling til dette livsviktige spørsmålet for Norge.

FrP og Høyre skylder velgerne en avklaring. Blir det ny EU-søknad med en borgerlig regjering?

Og blir det i det hele tatt noen borgerlig regjering om det blir et borgerlig flertall? Eller skal Høyre lytte til Unge Høyre og sørge for at Stoltenberg får styre uansett hvor mange som stemmer Høyre, fordi FrP ikke tør å ta et standpunkt?

Put your hands together...

Haha, da jeg hadde skrevet innlegget under, med makrellykke og Alf og alt som er bra med Sørlandet, gjett hva som skjedde!? Jo, Alf kom plutselig inn døra, i ført T-skjorte med makreller på! Komisk... Fikk sjarmert meg til å ta et bilde han, og enda bedre, fikk booka han inn til å holde innledning på sommerleir :)

Så her er altså Alf Holmelid, mannen som skal bli Agders viktigste stemme på tinget, med makrell på brystkassa! Kom på sommerleir og opplev han live også :)

Fiskelykke og hjerter som banker for Sørlandet

I dag har jeg dratt 10 makreller. Store, glinsende, flotte makreller. På svarte kroker. Jeg har nesten alltid bra fiskelykke, og nesten alltid er det de svarte krokene som gjør susen. Visst er makrellen flott, og grilla med hjemmelagd potetsalat og kaldt øl er den et riktig herremåltid, men særlig smart kan den umulig være.

Etter fisketuren har jeg tatt en liten tur innom SV-kontoret i Kristiansand. Hele kontoret er fylt opp med plakater og løpesedler med en av mine store favoritter i partiet: 1.kandidat til Stortinget fra Vest-Agder, Alf Holmelid.

Etter et år bosatt i Kristiansand har jeg et hjerte som banker for Sørlandet. Men regionen som har nesten alt, mangler en skikkelig ambassadør for SV. Alf er mannen som skal representere SV og Agder på Stortinget fra høsten av. Men for at det skal skje må alle gode kamerater, sympatisører og blide sørlendinger bidra.

For vi trenger en som setter arbeidsplasser, ny miljøteknologi, solidaritet og kunnskap først inn på Stortinget. Alf er mannen :)

Norge ut av Afghanistan!

Peter M. Johansen skrev i Klassekampen 9.juli at norske soldater i Afghanistan har mer offensiv krigføring i vente. Det har han etter alt å dømme rett i. Men er det SV eller Rødt, slik Johansen hvder, som kan hente de norske soldatene hjem?

Jeg besøkte Afghanistan i februar, og diskuterte mye med norske soldater og offiserer rundt utviklinga i det krigsherja landet. Når ingen TV-kameraer snurrer forteller offiserer villig om frykten de har for at Obamas offensiv vil dra Afghanistan lenger ned i gjørma. En av dem brukte et godt bilde: ”Det er som når du klemmer på en tannkremtube. Tetter du igjen i den ene enden tyter det ut et annet sted”. Flere var enige i Peter M. Johansens analyse: Mer offensiv krigføring i sør vil øke tilstedeværelsen av Taliban i hele landet, og også destabilisere områdene Norge er til stede i. Det betyr mer krig.

Jeg deler fullt ut Peter M. Johansens betraktninger om utviklinga i Afghanistan. Men jeg er dypt uenig i hans mer hjemlige vurderinger. For Johansen later til å mene at norsk deltakelse i en stadig blodigere krig er SVs feil. Det er en kortslutning. For hva har egentlig skjedd? Først klarte SV, på tross av et overveldende Stortingsflertall, å få norske soldater ut av Operation Enduring Freedom. Men SV ser klarere enn noen at skillene mellom OEF og ISAF hviskes ut, og at ethvert bidrag til ISAF også er et bidrag til en NATO-strategi som ikke bringer noe godt til Afghanistan. Derfor går SV til valg på at hele Afghanistan-engasjementet må avvikles, og at alle norske soldater må hentes hjem. Også der har vi et overveldende stortingsflertall, og et overveldende flertall i egen regjering, i mot oss. Likevel løfter SV saken opp på dagsorden, og brukte vårt landsmøte til å slå fast at dette er en svært viktig sak for SV. Det handler om Afghanistans framtid, og til syvende og sist også om NATOs framtid.

Vi vil kjempe kampen for å få soldatene hjem fra Afghanistan. Vi har vist før at vi kan få til langt mer enn vår oppslutning skulle tilsi. Men det er ingen tvil om at en forutsetning for å lykkes er et styrket SV og en fortsatt rødgrønn regjering. Et Rødt i vippeposisjon som fratar de rødgrønne flertallet og gir Stoltenberg mulighet til å regjere alene er oppskriften på å mislykkes. Derfor må antimilitarister, antiimperialister og fredselskere stemme SV i høstens valg.

Øynene på Iran

I går markerte iranere over hele verden 10-årsdagen for studentopprøret 9.juli 1999. Da demonstrerte studenter mot at regimet forbød en opposisjonell avis. Årets valg har vist en enda mye sterkere bevegelse mot regimet, som fortsatt markerer seg. I går holdt jeg appell på demonstrasjon utenfor den iranske ambassaden i Oslo. Den var omtrent sånn:

Kjære venner av demokrati og folkestyre, kjære alle dere som har møtt fram her i dag på tross av regnværet.

Først vil jeg takke for invitasjonen. Det er viktig for oss i SU og i SV å stille opp og gi vår støtte til eksiliranere i Norge sin kamp mot overgrepene til det iranske regimet, og jeg er glad for å kunne være her og vise min motstand mot urettferdigheten vi er vitne til.

I dag hører vi igjen rapporter om at det iranske folk samler seg for å demonstrere mot det ulovlige valget og det undertrykkende regimet i Iran. Det har gått nesten en måned siden valgløgnen til regimet i Iran ble annonsert den 12. juni, og reaksjonen fra det iranske folket, både i Iran og i eksil over hele verden, var umiddelbar. Tusener har trukket ut i gatene og vist sin motstand mot valgfusk og mot regimet. De har blitt møtt med kraftige tiltak for å stoppe demonstrasjonene. Over 1000 mennesker har blitt arrestert, det er meldt om bruk av tortur, tvungne tilståelser og drap på politiske aktivister.

Men denne gangen ser vi en mer utholdende og standhaftig folkebevegelse i Iran som ikke vil gi seg. I Norge og i alle andre land har vi en plikt til å fordømme de overgrepene det iranske regimet står bak, og til å gi vår støtte og solidaritet til den folkebevegelsen som jobber for forandring og demokrati i Iran.

Motstanden mot regimet i Iran har vært stor lenge. For 10 år siden viste regimet sin egen frykt for kritikk da de stengte en reformvennlig avis. Det er en handling av et regime som er usikker på sin egen støtte og legitimitet i befolkningen. Studentopprøret som fulgte kvelden den 9.Juli 1999 viste et folk som ikke ville akseptere å bli fortalt hva de kunne skrive og mene. I år har vi sett en bredere og sterkere folkelig bevegelse, og vi ser eksiliranere over hele verden engasjere seg.

Demonstrasjonene og slagordene som blir ropt fra hustak i Teheran og etter hvert mange steder i Iran bør ikke tolkes som bare støtte til Moussavi. Det bør heller tolkes som et enormt ønske om demokrati og folkestyre i deres hjemland.

Studentopprøret i 1999 ble slått ned, med de samme virkemidlene som alltid; vold og frykt. Det har vært nyttige verktøy for diktatorer gjennom århundrer, over hele kloden. Det iranske regimet forsøker seg nå på den samme gamle taktikken, og advarte tidligere i dag om at alle forsøk på å styrte regimet vil bli møtt med hard hånd. Men det det iranske regimet ikke har regnet med, det er motet og viljen til det iranske folket til å kjempe for demokratiet.

Mulighetene for å mobilisere folk er også blitt mye bedre på de ti siste årene, mens det har blitt vanskeligere å undertrykke demokratiske krefter. I hele dag har en kunnet se oppdateringer fra Iran gjennom Twitter og andre sosiale medier, på tross av regimets harde anstrengninger for å ødelegge for politiske aktivister.

Politimakten til Iran har siden den ”islamske revolusjonen” i 1979 stått i motsetning til folkemakt, og så langt har politimakten vært sterkere. Men det iranske folks mot, vilje og evne til å mobilisere gir håp om at den tiden snart kan være forbi.
Nå må vi kreve en frigivelse av de politiske fangene, det må bli slutt på arrestasjonene, på torturen, på steiningen og all den undertrykkinga som regimet står bak.

La oss fortsette å holde fokus på Iran. La statsledere over hele verden kjenne at verdens folk ikke vil ti stille når det blir møtt med urettferdighet. Vi må fortsette å støtte våre kamerater i Iran.

Takk for meg!

Gufs fra fortida

Jeg har en stor del av hjertet mitt i Latinamerika, etter at jeg først bodde ett år i Venezuela som 17-åring, og så har jobbet som fredskorpser for SU i Colombia og El Salvador for drøyt to år sida. Det har vært fantastisk å følge utviklinga der de senere åra, hvor millioner av mennesker har tatt skrittet ut av analfabetismen, hvor folk mobiliseres til kamp for sine interesser og hvor demokratiet utvikler seg i retning av mer folkestyre, åpenhet og deltakelse.

Meldingene om kuppet i Honduras har truffet meg som et kaldt slag i magen. Skal historia få gjenta seg, skal folkelig mobilisering i Latinamerika igjen slås tilbake av de militære, med støtte fra en overklasse som ser sine interesser trua?

I går holdt jeg en liten appell på en spontanmarkering foran Stortinget for å vise motstand mot kuppet. Legger den ut her også:

Kjære venner av demokratiet,

Det vi nå er vitne til i Honduras bringer fram fæle minner fra ei tid vi håper vi har lagt bak oss. Ei tid da de militære styrte Latinamerika, med støtte fra USA, og stikk i strid med ønskene til folk på hele det latinamerikanske kontinent.

SU og SV har lange tradisjoner for å samarbeide med folkebevegelser og sosialistpartier i Latinamerika. Nå ser vi at våre allierte i Honduras er på gatene i Tegucigalpa, San Pedro Sula og andre byer og demonstrerer mot kuppmakerne.

I går meldte TeleSUR at det fryktes at presidentkandidaten til SVs samarbeidspartner, venstrepartiet UD, også er kidnappet, men det er vanskelig å slå dette fast med sikkerhet. Vi følger situasjonen nøye, og gir vår støtte til folket og de demokratiske kreftene i Hoduras. Det er nå erklært generalstreik i Honduras, og fagbevegelse og småbrukerbevegelsen Via Campesina er blant de som mobiliserer. Denne spontanmarkeringa her i Oslo handler om å stå sammen med folket i Honduras, i kravet om at det skal være folket, ikke de militære, som skal velge sine ledere.

Mange i Honduras lever nå i frykt. Det har vært kraftige sammenstøt mellom motstandere av kuppet og hæren. De nasjonale tv-kanalene gir en svært partisk og kuppvenlig dekning av det som skjer. Utenlandske kanaler som CNN er blokkert på kabelnettet, og den eneste kilden folk har på alternativ informasjon er via internett eller familie som bor i utlandet som videreformidler det internasjonale media sier.

Det er viktig at verden nå står samla i fordømmelsen av kuppmakerne i Honduras, og nekter å anerkjenne den innsatte presidenten.

Jeg vil til slutt utfordre den politiske høyresida her i Norge, den høyresida som er så raske til å rope ut om "udemokratiske tendenser" når kommersielle TV-stasjoner ikke får fornya konsesjonen, eller når folket gjennom folkeavstemninger får endre grunnloven, om å fordømme kuppmakerne i Honduras, og på det sterkeste kritisere pressesensuren som er innført.

Mens vi venter på det, fortsetter vi å ha våre øyne på Honduras, og kreve at det kun er folket som skal kunne velge sine ledere og at den folkevalgte presidenten gjeninnsettes.

Takk for meg