tirsdag 28. april 2009

Klam politisk korrekthet?


Tildelingen av Fritt Ord-prisen til Nina Karin Monsen har skapt opphetet debatt. Med god grunn, for det er ganske spesielt at man premierer hets av svake grupper/minoritetsgrupper med et ytringsfrihetspris, det sier mye om hvilken forskrudd forståelse mange nordmenn har om hva ytringsfrihet handler om.


Men jeg tenkte ikke skrive om Monsen, i stedet vil jeg ta tak i den debatten som tildelingen har skapt. I Dagsavisen i dag hevder forfatteren Stig Sæterbakken at den norske offentligheten er altfor "politisk korrekt". Med det mener han så vidt jeg kan forstå, at de som ytrer seg i offentligheten viser for stor respekt for andre mennesker, og at det er tabu å gå til angrep på minoritetsgrupper og svake i samfunnet. At det skulle være et problem, er i seg selv litt vanskelig for meg å forstå. Men for det andre, og viktigere, så mener jeg at han tar feil. For tvert i mot ser vi at hets av minoriteter får en stadig større plass i norsk offentlighet. Og at slik hets altså til og med premiseres, jfr Fritt Ord-tildelingen.


Innvandringsdebatten virker godt for å illusterer mitt poeng. Senest i dag våknet jeg til en debatt på P2 mellom Høyre og FrP hvor de sloss om å være de som i størst grad kan bidra med gruppetenkning og mistenkeliggjøring av asylsøkere, i kampen om velgerne. Det har skjedd et dramatisk skille i norsk innvandringsdebatt, som samtlige medier og så godt som samtlige politiske partier har bidratt sterkt til. La meg illustrere det med fjorårets sommers agurktid:

Slik jeg husker sommeren i fjor, så hadde hele ferien én hovedsak: Asyl- og innvandringspolitikk. FrP var først på banen og ville internere alle asylsøkere under så kummerlige forhold som mulig, så de skulle slutte å komme. Så ville de sperre alle asylsøkere inne som i fengsel (som er det flere i Høyre nå også tar til orde for), så sendte de brev for å kartlegge hvordan de på 100 dager skulle kunne klare å redusere antall asylsøkere med 90 prosent. I tillegg var det utspillet om tvunget underlivssjekk av muslimske jenter, som samtlige partier på ulikt vis har fulgt opp i etterkant. Høyre-ordføreren i Asker brukte de livstruende skuddene mot en 16årig somalisk asylsøker (begått på Quislings fødselsdag, av en innvandringsfiendtlig nordmann) som påskudd for å prøve å få lagt ned asylmottaket i kommunen. Det fantes ingen bekymrede eller trøstende ord om at hun håpte gutten skulle overleve. Jan Tore Sanner gikk til frontalangrep på regjeringa for at den har tatt grep for at barn skal få en mer human behandling. AP-statsråd Andersen skrøyt av at vi sendte flere enn før tilbake til krigsramma land som Irak, Afghanistan og Somalia. Er det dette Sæterbakken mener er klam politisk korrekthet?


Innvandringsdebatten i 2009 har så langt vist seg å gå enda mye lenger i trakasserende, stigmatiserende og rasistisk retning. Til og med Europarådet har uttrykt bekymring for den norske debatten fordi de mener den har undertoner av rasisme og fremmedfrykt. Det har vært nesten umulig å få mediene til å skrive om den gallopperende arbeidsledigheten blant ungdom eller hvordan boligkrisa rammer (og tro meg, jeg har prøvd...), for alt media er interessert i er debatt om hijab og snikislamisering. Er det prisverdig å bruke ytringsfriheten til å skape en polariserende og stigmatiserende debatt?


Problemet med at homohets, muslimhets og stigmatiserende gruppetenkning får et voksende rom i den offentlige debatten er ikke bare at debatten endres. Ei heller bare at den faktiske politikken gradvis endres. De gjengse holdningene endres også, og jeg hører stadig oftere om innvandrere som trakasseres på bussen, som opplever høylytt baktaling bak sin rygg, og barn som blir utsatt for mobbing i skolegården.

Om det er noe som er klamt, så er det at intellektuelle i Norge, med så stor avstand til de daglige samtalene på bussen og i skolegården, stirrer seg blinde på det "spennende" som ligger i hetsende ytringer.
P.S.: Nå viser det segt også at Fritt Ord nekter motstanderne av prisutdelingen og demonstrere på Operataket. Det bør jo invitere til en god debatt om ytringsfriheten....

torsdag 23. april 2009

Vårmusikk til å smile av

Alle kan vi trenge litt god musikk å styrke oss på fra tid til annen, enten det er nyhetene som blir for jævlige, arbeidsmengden som blir for stor eller eksamen som nærmer seg.




Jeg har funnet et herlig frihetens pusterom i Hovedøen Social Club. De spiller variasjoner av salsa til gamle folkelige norske hits, med deilige norske tekster med cubansk aksent :)


fredag 17. april 2009

Å ulovliggjøre framtida


Da var dommen her. 1 år og 30 millioner i erstatningsansvar på de fire gutta bak Pirate Bay. Kanskje ikke så overraskende, når man vet hvor mye penger som er involvert og hvor sterke aktører det er som setter inn alle krefter på å ivareta sine interesser i fildelingsspørsmålet.


Men det er ikke til å komme fra at platebransjen og musikkindustrien går baklengs inn i framtida. Det er ikke mulig i lengden å forby en teknologi som kommer det overveldende flertallet av oss til gode. I stedet for å sette alle ressursene inn på å kriminalisere teknologi bør de heller fokusere på hvordan de kan tenke nytt om egne inntektskilder. Er det noe jeg er helt overbevist om så er det hvertfall at vi før eller siden kommer til å slutte med å fylle opp fly til å sende CD-skiver rundt i verden, når absolutt all fornuft tilsier at man heller bør dele informasjonen gjennom internett.

tirsdag 14. april 2009

Tamilenes framtid


Nå er jeg tilbake i Oslo etter noen dager på påskefjellet uten internett, strøm og vann. Jeg har gått lange skiturer hver dag, og gang på gang har tankene mine gått til tamilene som har brukt påskeferien til å demonstrere og sultestreike her i Oslo. De frykter for sitt folks framtid. Det er på høy tid at verden får opp øynene og begynner å handle mot overgrepene på Sri Lanka.
Det siste jeg gjorde før jeg dro på fjellet var å holde en appell på markeringa deres onsdag i forrige uke. Rakk ikke legge den ut før jeg dro, mer her er den:

Kjære venner og medmennesker,

Det gjør meg vondt å stå her i dag. Massakrene på Sri Lanka har pågått i uker og måneder. Det er grusomt lenge. Jeg skulle inderlig ønske at ingen av oss trengte å være her i dag, at noen for lenge sia hadde klart å sette foten ned mot de overgrepene som den sri lankesiske regjeringa nå begår mot den tamilske befolkningen.

Like politiske og sosiale rettigheter, uavhengig av språk og etnisitet er en menneskerett. Dette er en rett som ikke kan fjernes med militær maktbruk. Den ekstreme maktbruken vi er vitne til på Sri Lanka i dag, kan aldri bringe en slutt på konflikten, for uten rettferdighet får vi heller ingen fred.

Men stadig oftere ser vi at militær makt blir tatt i bruk, også mot sivile, for å nekte folk deres rettigheter, for å hindre rettferdighet. I en verden der USA sin alenegang har ført til at folkeretten har blitt svekket, er det den sterkestes rett som rår. Og stater over hele verden har utnyttet dette for å undertrykke minoriteter i eget land, og begår overgrep mens verdens ledere ser en annen vei. Vi er samla her i dag for å vise at vi ikke kan akseptere det.

De grunnleggende årsakene bak krigen på Sri Lanka er tamilenes rettmessige krav om selvbestemmelse, politiske rettigheter og en lik behandling fra staten, uavhengig av etnisitet og ikke minst språk. Det er en politisk konflikt. Da må konflikten løses nettopp politisk, og ikke med våpen.

Sosialistisk Ungdom krever at Sri Lankas regjering settes under økonomisk press for at massakrene skal stanses. Økonomisk bistand utgjør et viktig bidrag til statsbudsjettet på Sri Lanka, samtidig som regjeringen ha rustet opp militærapparatet kraftig. Norge må fryse pengestøtten til Sri Lanka, for å presse regjeringa til å stoppe krigføringa. I stedet må Norge bruke pengene til hjelp for krigsofrene og gjenreising i de tamilske områdene.

Mitt viktigste budskap til dere her i dag, det er at dere står ikke alene. Det kan være vanskelig for mennesker som ikke kjenner noen annen verden enn trygge Norge å fullt ut fatte de lidelser som verdens tamiler går igjennom akkurat nå, men det at dere er her i dag, det at dere dag etter dag demonstrerer og kjemper for rettferdighet i deres land, DET vekker en sterk solidaritet blant norske barn, voksne og ungdom og blant alle folk. Og ikke bare det. Deres kamp og standhaftighet gir også andre undertrykte folk et ansikt, dere bidrar i en global kamp mot urettferdighet.

Vi står her i dag SAMMEN, for å kreve rettferdighet på Sri Lanka. Kampen fortsetter. Jeg håper dere føler solidariteten fra alle oss som står sammen med dere i kravet om rettferdighet.

Takk for meg.

onsdag 8. april 2009

The Gathering - Nettfrihet og fri musikk!

Kom med dine kommentarer til SUs fildelingsforslag under artikkelen. Det vanker heder, ære og premie til den som kommer med det beste løsningsforslaget i fildelingsdebatten.

Kan du lage en web-applikasjon. Delta i konkurransen på SV.no og vinn spotify premium kontoer, festivalbilletter og mye mer.

Fildeling er en fantastisk teknologi. Det gjør det mulig for hvem som helst å dele mye større datamengder over nettet enn før. Det er en teknologi som allerede har revolusjonert musikkbransjen, og som kommer til å revolusjonere flere deler av kulturlivet. Mens artister før var avhengige av et stort og dyrt apparat for i det hele tatt å nå ut til folk, kan nå hvem som helst spille inn en plate i et studio i Kringlebotten, og gjøre den tilgjengelig for hele verden uten å trykke en eneste CD, uten en sterk datamaskin eller internettforbindelse, og uten et stort og dyrt distribusjonsaparat rundt seg.


På vei mot et overvåkningssamfunn?

Idag ser vi at fildelingsdebatten truer nettsikkerheten. I Sverige har nettopp IPRED-loven blitt vedtatt. Den tvinger internettleverandører til å levere personopplysninger bak IP-adresser som er mistenkt for fildeling og gir plateselskaper og andre rettighetshavere lov til å spare den informasjonen til å forfølge folk senere.

I Frankrike ble akkurat en enda verre lov avverget da sosialistpartiet mobiliserte alle representantene sine mot et lovforslag som skulle gjøre det mulig å overvåke nett-trafikken for å stenge folk som laster ned ulovlig musikk ute fra nettet. Nå mobiliserer de store selskapene alt de kan for å stoppe piratkopiering. Deres løsning er å overvåke nettet. Problemet er at det ikke bare er musikk og opphavsrettsbeskyttet materiale som går gjennom bredbåndslinjene våre. Det er privat mail, bankopplysninger og større og større deler av livet vårt.

Problematisk for artister.
Sosialistisk Ungdom jobber for en annen løsning. Vi tror ikke ulovlig fildeling vil avta selv om nettet overvåkes mer. Det er derimot et stort problem om internettet mitt, ditt, artistene, og foreldrene dere sitt blir overvåket. Det vil være bedre for alle parter om ikke-komersiell fildeling blir lovlig. Kultur er på vei til å bli en almenning som alle har tilgang på og kan dele på søsterlig vis. Om kulturlivet tilpasser seg kan de også sørge for at det skjer kontrollert og på deres egne premisser. Likevel er et det fakta at kulturlivet har en god del problemer på grunn av ulovlig fildeling i dag. Det største problemet de støter på når de store komersielle plateselskapene selger færre plater, er at det brukes mindre penger på platebusjetter. Det går utover artistene som ikke lenger har råd til nok studiotid.

SU for fildeling
Sosialistisk Ungdom er derfor for å legalisere ikke-komersiell fildeling (til privat bruk). Men vi jobber derfor også for en kulturpott på 100 millioner kroner som skal dekke produksjonskostnader for kulturlivet. Musikere og andre som lager kunstverk som kan deles digitalt kan søke om å få dekt utgiftene sine til studioinnspilling og lignende her. Til gjengjeld må de lisensiere musikken sin med en valgfri Creative Commons eller en annen åpen lisens. Dette er lisenser som bevarer en rekke rettigheter, men tillater all privat bruk, kopiering og deling. Slik vil all musikken som lages med støtte fra kulturpotten være lovlig å fildele så mye man vil fra dag en.

Jeg tror fellesskapet er best egnet til å løse problemene kulturindustrien står ovenfor. En kulturpott på eksempelvis 4-500 millioner i året som brukes direkte på musikkproduksjon vil ikke koste mer enn prisen på en (1) ny-cd per skattebetaler.
Se det på en annen måte: For prisen på en cd i året kan alle nordmenn, unge og gamle, rike og fattige få tilgang til all musikken som lages i Norge så lenge de har internett. Som en bonus slipper vi økt press for overvåkning av internettet.

Artistene vil miste CD-salget (som idag finansierer plateinnspillinger) men får denne finansieringen av kulturpotten. De beholder dessuten sin viktigste inntektskilde, som er konserter og komersiell bruk av musikken på radio, tv og lignende. Samtidig kan du og jeg lene oss tilbake og med god samvittighet nyte favorittmusikken vår slik kulturen burde være: variert, kreativ og fri........

Dette er et gjesteinnlegg fra sentralstyremedlem Simon Souyris Strumse

Hvem er trusselen?

Har ikke fått lagt ut noen tanker om bomturen til Strasbourg. For bomtur ble det. De 24.000 politimennene, for ikke å si politisoldatene, som var satt inn for å "opprettholde ro og orden" under Nato-toppmøtet, viste seg mye mer opptatt av å stoppe oss fredelige demonstranter enn det mindretallet med bråkmakere som også tok turen.

Bussen med skandinaviske fredsaktivister som jeg var med nedover møtte sperrede veier og ble nekta å kjøre av hovedveien mot Strasbourg. Til slutt ble vi nødt til å stoppe på en rasteplass og ta beina fatt. Men det tok ikke mange meterne før helikopterne flakset over oss, og plutselig kom en kolonne med 8 politibiler med fulle blålys. 40 pansra politifolk hoppet ut og stilte oss opp på rekke. Det var en helt absurd opplevelse. 50 demonstranter med morratrøtte tryner, omringa av 40 topptrente og velutstyrte politi, midt ute på et jorde på den tyske landsbygda.

Dette kunne vært en god historie som vi kunne flirt litt av og syntes at var morsom. Men det er den ikke. Den norske delegasjonen kom aldri fram til demonstrasjonen i Strasbourg. I stedet gikk vi ei mil til nabobyen Kehl og deltok i et tog med 8.000 andre fredelige fredsaktivister. Tusenvis av politifolk med vannkanoner, pansra kjøretøy og tåregass på innerlomma sørga for at vi aldri fikk kryssa Europabroa over til Strasbourg. For enda det ikke var en eneste demonstrant med brostein i sekken, ingen hissige eller skremmende aktivister, så var det en jernring av politi vi ble møtt med.

I Strasbourg var situasjonen en annen. Kompiser jeg har prata med som var der forteller om politi som passivt sto og så på at svartkledde tullinger tente på bygninger. Vandaler som ikke er representative for fredsbevegelsen i det hele tatt, men som fungerer som nyttige idioter for makta, fikk ture fram. I halvannen time, lenge nok til at verdenspressen fikk bildene sine av opptøyer og bråk, lenge nok til at dette ble bildet på fredsbevegelsen og Nato-motstanden, lenge nok til at vi tusenvis som ble holdt borte fra begivenhetenes sentrum ble glemt, sto de bare og så på.

For det var tydeligvis ikke dem politiet var satt inn for å stoppe. Det var oss.

Det er ikke en morsom historie at folk forbys å ha politiske ytringer fra sine egne balkonger, at fredsaktivister nektes å nå fram til demonstrasjonene og at noen tilsynelatende har planlagt at hele den europeiske fredsbevegelsen skal bli seende ut som en gjeng vandaler. Det er ganske skremmende.

mandag 6. april 2009

Feministisk sjølvforsvarskurs mot vold og overgrep

Voldtekt, vold i parforhold og vold mot kvinner generelt er et stort samfunnsproblem som enhver feminist, for ikke å si ethvert menneske, må ta innover seg og prøve å gjøre noe med. SUs bidrag er blant anna feministisk sjølvforsvarskurs for jenter. Jeg skrev litt om det for noen poster siden i innlegget om Mira Craig. Her kommer en video som viser mer av hva det handler om:

Bruk påskeferien smart...

...søk lærerutdanninga!

Staten er i gang med en kanskje litt krampeaktig offensiv for å få flere til å velge læreryrket. Et av bidragene til offensiven er sida www.hardudetideg.no hvor ungdom som er i stuss på hva de skal bruke framtida si til, kan få sjekke om de egner seg som lærer.

Viralfilm er det nye hippe og Kunnskapsdepartementet kaster seg på bølgen. Jeg syns testen/filmen var ålreit, og anbefaler alle å sjekke den ut. Ikke trenger man være så ung heller, det kan jo være mange folk der ute som er modne for å skifte beite og kan bli strålende gode lærere!

Selv ble jeg hvertfall betrygga av å høre at Staten mener jeg har valgt riktig =)

fredag 3. april 2009

Demokrati på is!

Nå sitter jeg på bussen nedover mot Strasbourg. 22 timer rullende seminar skal tilbakelegges før vi kommer fram til byen som huser NATO-toppmøtet i disse dager. Jeg er en av 50.000 demonstranter som vil vise min motstand mot NATOs angrepskrig, opprustning og imperialisme.

Til å ”passe på” oss har tyske og franske myndigheter tromma sammen 25.000 politifolk. Innbyggerne i Strasbourg har fått beskjed om å fjerne fredsflagg og andre politiske ytringer fra sine balkonger og ellers i det offentlige rom. De har fått forbud mot å huse demonstranter og må gå rundt med egne ID-kort for at politiet skal vite hvem de ikke skal trakassere, og flere deler av byen er sperret av. Jeg har demonstrert med hundretusener av engasjerte mennesker i byer som Athen, San Salvador og Guatemala City, titusener i Malmø, København og Oslo. Det overveldende flertallet av demonstranter er fredelige folk, med store smil, morsomme slagord og et glødende engasjement for rettferdighet, fred og folkestyre. Det skremmer meg at myndighetenes voldsmakt mobiliseres mot oss, og at ikke en gang innbyggerne i Strasbourg får lov til å ytre sin motstand mot krig fra sine egne balkonger. Ordføreren i Strasbourg har protestert og bedt om at ytringsfriheten respekteres og mange har pekt på at ikke en gang Berlusconi forbød protestbannere fra folks vinduer under G20-toppmøtet i Genova i 2001, da 1 million europeere viste sin motstand mot en urettferdig verdensorden.

Mange ting i Europa går i gal retning. I mange land ser vi at en stadig mer fascistisk høyreside vinner oppslutning, og også i de statsbærende partiene ser vi nå en aksept for å mobilisere voldsmakt mot fredelige demonstranter, innføre mer overvåkning og begrense folks ytringsfrihet. Det holder ikke å bortforklare det hele med at store demonstrasjoner også tiltrekker seg kriminelle uromakere. Det vi ser nå er at sterke krefter forsøker å gjøre hva de kan for å stoppe et folkelig engasjement og uskadeliggjøre fredsbevegelsen.

onsdag 1. april 2009

Mannebanker Mira


(bildet er lånt fra Dagbladet)

Tida er inne for et nytt Mira Craig-innlegg på bloggen. Men denne gangen er det ikke for å ta dama i forsvar.

Jeg er fan av tøffe jenter som vet hvor skapet skal stå, som setter sine egne grenser, som ikke bryr seg så mye om hva andre måtte tenke om dem, og som er forbilder for jenter ved at de bryter med en del av kjønnsrollemønsteret. På sitt beste er kanskje Mira Craig ei sånn jente.

Men å skryte av å bruke vold mot menn, det er helt på viddene. Det er ikke sånn at det er greit med vold i forhold, bare det er jenta som står for den.

Vold mot kvinner er fortsatt et enormt samfunnsproblem i Norge. Da er det litt dumt at Mira bidrar til å flytte fokuset over på den (heldigvis!) mye mindre andelen menn som blir utsatt for det. Men verre er det at en del kan utnytte hennes voldsbruk til å angripe viktige tiltak for å gi jenter sikkerhet fra vold, som for eksempel SUs feministiske sjølforsvarskurs. "Dere gjør menn til voldsofre", har jeg hørt enkeltstemmer si, når SU lærer jenter hvordan de kan komme seg ut av en overgrepssituasjon.

Bare så det er helt klart: Nei, det er ikke det vi gjør.

Først og fremst lærer vi jenter at de er verdt å beskytte. Sjøltillitskurs er det aller viktigste vi kan tilby jenter som lever i en usikker hverdag. For den som går med heva hode er mindre utsatt. Og så lærer vi jenter å sette klare grenser. Det er ikke greit at noen krysser grensene for hva jeg syns er ok. Uansett om han er kjæresten min, kompisen min, eller en tilfeldig fyr på byen. Å sette sine egne grenser, og tørre å si i fra når du opplever trakassering er viktig for å ha styringa i eget liv.

Og helt til sist så lærer SU, gjennom våre feministiske sjølforsvarskurs, jenter å forsvare seg sjøl, sånn at man kan komme seg ut av en overgrepssituasjon. Og vi lærer dem å skrike: -Nei, nei! Ikke tro at du kommer noen vei med vold mot meg!