Fra snøstorm i nord til vannglass-orkan i FrP-land

Har hatt noen dager ferie og reist rundt i Nord-Norge. Flott landsdel... Og flott konsept det der med ferie :)
Men ikke alle har hatt ferie. Siv Jensen og FrP har gått i strupen på innvandrerbefolkninga. Nå er det en påstått islamiseing sutre-Siv bekymrer seg for. Bakgrunnen er visstnok en svensk rapport om Malmø-bydelen Rosengård (og ikke partiets desperasjon etter de heftige fallene på meningsmålingene som finanskrisa har påført partiet...).

Mediene slår velvillig opp at Jensen har lyst til å dra på studietur til Rosengård for å ta nærmere i øyesyn hvor galt det kan gå med integreringa. Selv var jeg i Rosengård i høst, sammen med 75 andre SUere på Europas Sosiale Forum. Vi sov på en folkehøgskole litt utafor Malmø, og Rosengård var nærmeste bydel, med kjøpesenter, kebabsjapper og gatekjøkken som jeg fikk avlagt noen besøk. På forumets siste dag ble det også arrangert en stor demonstrasjon med Rosengård som startpunkt. Bildene derfra kan du se blant SUs bilder på flickr, i høyremargen.

Det er kanskje bare meg, men jeg merka ikke noe til snikislamisering, skremmende skjeggemenn eller andre ting som Siv bekymrer seg for. Rett nok ser man klasseskillene tydelig i Malmø, og byen ville hatt gått av ei skikkelig sosialistisk regjering til å røske opp i det. Demonstrasjonen gikk fra arbeiderklassebydelen Rosengård i øst, og vestover mot de fasjonable shoppingstrøkene vest for Malmø sentrum. Gjennom en 4 timers spasertur i tog med 15.000 andre radikale fra hele Europa fikk vi tydelig se hvordan inntektsforskjeller og utbytting setter sitt preg på de store byene også i Norden.

I Oslo trenger man ikke spasere i 4 timer for å få oversikt over at også Oslo er en klassedelt by. Setter du deg på t-banen på østkanten, krysser Akerselva og fortsetter videre vestover, og blir sittende på t-banen totalt i en ti-tolv minutter, så er det sånn at forventa levealder stiger med ca ett år i minuttet. Det er ganske vannvittig. Det handler om politikk, og om langt større spørsmål enn at muslimske fanger ønsker seg halalmat i norske fengsler (slik kriminelle vegetarianere ønsker seg veggismat).

For FrP fungerer rasisme og fremmedfrykt godt for å holde fokus borte fra det som er de virkelige skillelinjene i dagens Norge. Skillene mellom de som tjener penger på å utbytte andre mennesker, og de som lever av å selge sin arbeidskraft. Skillet mellom en overklasse som tjener seg rik og lever lengre på arbeiderklassens bekostning, og resten av vanlige arbeidsfolk.
FrP har en politikk som bare vil forsterke disse skillene og gjøre de rike rikere og de fattige fattigere. Da er det en mager trøst at pressen løper FrPs ærend og lar partiet bruke religion og hudfarge til å bygge opp falske skiller mellom folk.

Fantastiske, fantastiske Lofoten!

Lovte dere bilder. Dette er det jeg rekker. Her er det strålende vær, strålende lofotværinger og jeg digger å være her!

Lofoten og Vesterålen - blant Norges vakreste perler!

I dag har jeg flydd opp til Lofoten for å besøke et av Europas viktigste matfat, og noe av det vakreste Norge har å by på. De neste dagene skal jeg og lederne for ungdomspartiene, fra RU til Unge Høyre, reise rundt i Lofoten og Vesterålen, lære om regionen og se på hva som finnes her av næringsliv, engasjement og trivelige folk. Ikke minst skal vi snakke med ungdom som bor her om åssen drømmer de har for framtida, og hvordan de ser for seg utviklinga i regionen.

Bakgrunnen for besøket henger sammen med de store diskusjonene om oljeutvinning i disse sårbare og viktige områdene. Alle ungdomspartiene, utenom FpU, er klare på at man må tenke mer langsiktig enn olje. Å ta vare på de fornybare ressursene er framtida, ikke å åpne for en oljeindustri som kan ødelegge livsgrunnlaget til alle som jobber i fiskerinæring og reiseliv. Men samtidig er vi også klare på at Lofoten og Vesterålen trenger utvikling. Og det er derfor vi er her. For å høre om hva folk, og ikke minst ungdom, i Lofoten og Vesterålen drømmer om og ønsker seg for framtida.

Ser fram til noen spennende dager! Det er fantastisk vakkert her oppe. Nå er det mørkt og umulig å ta noen vettuge bilder, men lover at de kommer i morra. Tar kvelden i ei rorbu i Nusfjord, et gammelt fiskevær ganske langt vest i Lofoten.

Folket det er meg!

Endelig, endelig, fikk jeg den gode fotballfølelsen tilbake! Det var fantastisk å stå i kjelleren på en brun fotballpub og juble over strålende god norsk fotball igjen :)

Så fantastisk at da jeg trøtt og forfrossen på veg til jobb i dag morges ble stoppa av TV2 som intervjua tilfeldig forbipasserende, så måtte jeg bare slå et slag for Drillo. Med det resultat at jeg nå ligger ute på tv2 som folket som lovpriser Drillo:)

Og hva er vel mer folkelig enn å slå fast at kommunister (eller i det minste gode sosialster) er det som skal til for at alt skal gå mye bedre? Hehe... sjekk det ut, det er humoristisk ment :)

For øvrig er jeg helt enig med de som mener han bør få langtidskontrakt.

Det singler i glasshus

Eivind Reiten maner til moderasjon. - Finanskrisa gjør at både ledere og arbeidsfolk bør avstå fra lønnsvekst og bonuser, sier han. Jeg hører det singler i glass.

For noen få uker siden ble det klart at Reiten har forhandla seg fram til en sluttpakke med Hydro til en verdi av opp mot 80 millioner kroner, hvor han får utbetalt 17,5 millioner allerede i dag og resten fordelt som pensjonsutbetalinger i årevis framover.

Snakk om å kaste stein fra glasshus! Det er ikke Hydro-arbeiderne som bør moderere seg...

Plaster er ikke nok

100 milliarder er mye penger. Omtrent det vi bruker på helse på et helt år i Norge. Det er mange plaster, sprøyter, skalpeller og arbeidstimer.

Nå har Regjeringa stilt 100 milliarder til disposisjon for bankene i Norge, i bankpakka som ble lagt fram i går. Til sammen 100 milliarder skal bankene nå kunne få låne av staten, mot at de går med på at banksjefene ikke skal få lønnsvekst eller bonuser i år, og at lånene som bankene får av staten kan bli omgjort til statlige eierandeler i banken dersom banken ikke klarer å betale tilbake pengene innen 5 år. Det er fornuftig. Det betyr at staten ikke gir bort penger til bankene, og at vi på sikt kan få et styrka statlig eierskap. En bankpakke er nødvendig fordi finanskrisas største fare er at alle blir sittende å holde på pengene sine så økonomien stopper opp. Det fører til massearbeidsløshet og er skikkelig dårlig for folk flest, uansett åssen man vrir og vender på det.

Ikke vet jeg om RU har misforstått hva som faktisk ligger i bankpakken, eller om de faktisk mener at det er ok at økonomien stopper opp og at vi får massearbeidsløshet. Men sikkert er det hvertfall at de tok til gatene og protesterte mot bankpakka.

Heller enn å klage over nødvendige tiltak, mener jeg at det gode og radikale standpunktet er å spørre hva MER Regjeringa kunne gjort. Målet for ei rødgrønn-regjering, og ikke minst for en finansminister fra SV, må være å gjøre noe med det som har skapt problemene vi står oppe i. Alle kan se at finanskrisa rammer arbeidsfolk. Alle kan se at kommersielle banker med kortsiktige profitthensyn har bidratt til å skape denne krisa. For oss som ikke har mørkeblå dress og interesser i å opprettholde et finansielt system med urettferdige muligheter til kjapp fortjeneste for de med altfor mange penger til overs, så er det like åpenbart at man bør gjøre noe med dette systemet.

Det som også er klart er at finanskrisa har ført til et ideologisk skifte, hvor høyresida løper fra sine liberalistiske standpunkt og plutselig later til å være sosialdemokrater hele gjengen. Unge Høyre er blant de eneste som fortsetter å argumentere for at staten bør redusere sin rolle i økonomien. Men til og med på sine egne hjemmesider møter de motstand for et utspill om at staten bør selge seg ut av norsk næringsliv.

I denne situasjonen bør Regjeringa gjøre mer enn det absolutt nødvendige. Kravene til bankene som benytter seg av krisepakka kunne vært tøffere. I det bankene er i et avhengighetsforhold kan man benytte anledninga til å rydde opp i mer av bankenes dårlige praksis enn bare lederlønningene og lederbonusene. Se for ekspempel på meglerne, som også tar ut skyhøye bonuser i belønning for å suge mye penger ut av vanlige folk. Og se på alle de finurlige måtene bankene har funnet opp for å lure folk til å kjøpe dårlige lån og investere sparepengene i hårreisende risikoprosjekter. Staten bør også innføre klarere reguleringer og forbud mot en del former for spekulative bankprodukter.

En annen åpenbar strategi burde være å kjøpe seg opp i DNB Nor. Markedsløsningene har vist seg å fungere dårlig, behovet for en sterk stat som tar grep er stort. Da bør staten kjøpe seg opp i DNB Nor, fordi erfaring nå viser at det er behov for en sterk statsbank. I tillegg kan man, slik Arne Strand i Dagsavisen tar til orde for, utvikle finansfondet som Regjeringa lanserte i går, til å bli en ny statlig forretningsbank.

Jeg er utålmodig. Finanskrisa er mye mer enn et blødende sår som Regjeringa må prøve å sette plaster på. Finanskrisa er markedsliberalismens fallit. Den er beviset på at den uhemma markedsliberalismen bringer forbannelse over folk flest, sånn SU har påpekt i år etter år. Å innbille seg at reversible tiltak, altså midlertidige grep som skal tilbakestilles så snart ting går bedre igjen, er det som skal til, er å lure seg selv.

Jeg skal ikke klage over at Regjeringa sørger for at bankene fortsetter å fungere godt nok til å holde økonomien i gang og folk i arbeid. Det er nødvendig. Men jeg skal fortsette å jobbe for at den helt nødvendige muligheten som følger med finanskrisa til å finne andre løsninger, som tjener vanlige folk, blir utnytta til fulle.

Yess! Mentor :)

I dag la SVs statsråder i Kunnskapsdepartementet fram sin plan for ny lærerutdanning.

Og der var det mye bra :)

Som lærerstudent har jeg ment mye om lærerutdanninga, og et av de tiltakene som mine medstudenter og jeg diskuterte flittig er med i stortingsmeldinga: Mentor-ordning.

Mentor... det høres sært, litt uforståelig og på et eller anna vis elitistisk eller mørkeblått ut, spør du meg. Men det er det ikke! Egentlig kunne de heller kalt det fadderordning.

Det legges altså opp til at nyutdanna lærere skal ha en egen fadder, eller mentor, som har ansvar for å følge dem godt opp det første året i yrket. En som kan låne deg noen undervisningsopplegg i en stressa hverdag, som kan gi deg gode råd, som kan dele litt av sin erfaring og gjøre det lettere å være fersk. Det blir bra :)

Men planen for ny lærerutdanning er ikke bare viktig for oss som utdanner oss til å bli lærere. Den viktigste grunnen til at planen er viktig, er at den skal gi elevene bedre lærere. Det kan jo være noe å glede seg over for noen og enhver sånn på tampen av ei lang uke :)

Nyt bildene!

Har lagt inn link til SUs flickr-konto i høyremargen.

Når jeg blir litt sliten, Regjeringa gjør noe dumt, jeg ikke lykkes med å få fokus på de sakene jeg vil, når døgnet har for få timer eller jeg bare rett og slett trenger en pustepause så pleier jeg gå inn på Flickr-kontoen, smile over de fine SU-stundene som er foreviga der, og så får jeg ny energi til å ta i et tak igjen.

Enjoy!

Lærer - og stolt av det!

I dag skrikes det i alle medier etter flere lærere. Som nyutdanna lærer har jeg gått rundt hele dagen og følt meg ettertrakta, glad og fornøyd. Jeg har utdanna meg til et yrke det er stor bruk for i samfunnet, jeg har gode utsikter til å få fast jobb så fort jeg er ferdig som SU-leder, og jeg vet dessuten at det er et yrke jeg stortrives i, med oppegående kolleger og massevis av spennende faglige og menneskelige utfordringer.

Men når jeg setter meg ned og leser artiklene som skrives blir jeg ikke så glad og fornøyd lenger. For jeg får jo nesten følelsen av at både journalister, tidligere lærerstudenter og Høyre-politikere syns at jeg er en dust som har utdanna meg til å bli lærer. Det tegnes opp et bilde av den norske skolen som et jævlig sted å være og jobbe, og at det bare er tullinger som ikke har vett til å finne seg noe bedre å gjøre som blir værende i skolen. Ærlig talt!

Jeg er lærer og stolt av det!

Alle vet at ikke alt fungerer så bra som det bør i norsk skole. Og naturlig nok får problemene mer fokus enn det som funker bra, det er jo på problemene vi trenger fokus og handling. Men det kan gå for langt.

Når vi vet at hovedproblemet i norsk skole er at det er for få lærere (og at lærerne dessuten bruker for mye av tida si på rapportering, dokumentering og annet papirarbeid) så er det i all hovedsak to ting vi har å gjøre:

1) Sørg for at det er penger nok til å ansette flere lærere, OG at de pengene som faktisk bevilges til flere lærere blir brukt til nettopp det.

2) Sørg for at flere får lyst til å bli lærere. Både unge som ikke har bestemt seg for hva de vil ennå, og eldre som har jobba i andre yrker og nå ønsker å få brukt flere sider av seg selv.

Med flere og mer motiverte lærere, som får bruke tida si på nettopp det å undervise, med økt lærertetthet og tidlig innsats, så kommer norsk skole til å bli et enda bedre sted å være både for lærere og elever. Jeg gleder meg, jeg :)