OL-feber

Jeg har de siste dagene vært så bitt av OL-basillen at jeg ikke har fått blogga noe.

Jeg blir nemlig ordentlig stolt når Norge tar gull etter gull, og syns særlig det var fantastisk bra å følge damestafetten på torsdag og se langrennsdamene reise kjerringa og ordne opp, når mannfolka hadde klaga mer enn lenge nok over is i rubben, stavbrekk, smørebom osv osv osv.

Mange menn viser stadig en tendens til å bortforklare nederlag og alltid prøve å legge skylda over på noe utafor deres egen kontroll. Da er det bra at vi har noen gode, kvinnelige forbilder, som både vinner og vinner og vinner, men som også viser seg mye bedre til å takle motgang.

Men jeg lurer på hvordan det hadde blitt mottatt, hvis Marit Bjørgen etter gårsdagens knappe tap mot Kowalczyk, hadde byksa til skogs, klipt opp skoen sin, trua med å legge opp og slengt dritt om konkurrentene?

Det er ikke sikkert at hun ville opplevd like mye heltedyrking som Petter Northug. Folk forventer at damer oppfører seg som folk. Hvorfor forventer ikke alle det samme av mannfolka?

Når ble voldtekt jenters ansvar?

FrPs håpløse utspill vil ingen ende ta. Denne uka har sosialbyråden i Oslo, Sylvi Listhaug, vært ute og vist sin totale handlingslammelse og inkompetanse.

Tirsdag hadde hun et oppslag i VG der hun forteller at hun er redd for å gå ute i Oslo om kvelden, på grunn av faren for å bli voldtatt. Listhaug er garantert ikke den eneste som opplever en slik frykt, og dette er et alvorlig problem som må tas på alvor. Men det gjør ikke FrP. Listhaugs forslag til å lette situasjonen handler nemlig ikke om å gjøre det tryggere for kvinner i Oslo, nei tvert i mot:

Hun mener at det hun som politiker kan gjøre er å henge opp plakater av tidligere voldtektsmenn på gatehjørner rundt i byen, slik at kvinner skal vite hvem de bør passe seg for!

Snakk om idiot-tiltak! En ting er at det bryter med rettsstatsprinsippene at folk som har sonet sin dom skal henges ut i offentlig gapestokk. Det er alvorlig, men faktisk ikke det som provoserer meg mest her. Verre er det at Listhaug legger ansvaret for å passe seg, over på kvinnene: Heretter kan vi til enhver tid få gå og granske mennene vi møter på gata, på diskotek eller på kjøpesenteret og spørre oss om ikke han ligner litt på mannen på plakaten? Det er å utsette kvinner for en ekstrabelastning som vi bør få slippe. Jeg har ikke lyst til å møte alle menn som er uheldige nok til å ligne på en tilfeldig voldteksmann, med frykt.

Men det aller verste er at Listhaug tydeligvis ikke har tenkt på hvordan det vil oppleves for kvinner som faktisk har blitt voldtatt, å på hvert et gatehjørne bli mint på voldtekten gjennom plakater med bilder av voldtekstmenn på. Dette er et fryktelig korttenkt utspill, og viser Listhaugs uskikkethet til å være sosialbyråd i Oslo.

Som SU-leder har jeg jobba mye med å få nattavganger på T-bane, trikk og buss, vi har reist krav om nattbusser som stopper også utenfor vanlige holdeplasser for at vi skal få kortest mulig veg å gå hjem, vi krever bedre gatebelysning, beskjæring av busker og mer fokus på kvinners trygghet inn i byplanlegginga. Vi har fått gjennomslag for voldtektsmottak i alle fylker og oppbygging av en egen voldtektsenhet i politiet, og ser endelig at oppklaringsprosenten for voldtekt stiger. Og regjeringa utdanner mer politi enn noensinne tidligere. Dette er politiske vedtak som bedrer kvinners trygghet.

I tillegg er vi i SU opptatt av å bygge jenters selvtillit. På feministisk selvforsvarskurs som vi tilbyr jenter over hele landet lærer jenter å rope så høyt stemmene våre kan bære, vi lærer å rette ryggen og gå med hevet hodet gjennom parker, vi lærer å sette grenser på fest og vi lærer selvforsvarsteknikker for å komme oss ut av overgrepssituasjoner. Og vi lærer om søsterskap og diskuterer hvordan jenter sammen kan skape trygge fellesskap. Ikke fordi det er jenters ansvar å unngå voldtekter, men fordi vi som feminister har et felles ansvar for å gi jenter muligheten til å føle seg trygg og fri.

Svaret på voldtekt kan aldri være at kvinner skal la være å gå ut, eller at vi skal få beskjed om hvilke menn vi skal passe oss spesielt for. Jenters frihet er for viktig til at FrP bør få styre i byene våre.

Dummedummedum

I innlegget under skriver jeg at det ikke er tvil om at det er noe rasistisk ved forslaget til FrP om å nekte personer uten lovlig opphold i Norge legehjelp.

Det plukka ABCNyheter opp og syntes at var spennende. Endelig noen som turte bruke r-ordet om FrP. En journalist ringte meg opp, og spurte om jeg kunne utdype, noe jeg så gjorde.

Jeg legger på, jobber videre, går avgårde til kveldens møte og legger meg. Dagen etter står jeg opp, registrerer en storm av e-post, blogginnlegg og debattkommentarer og ser at ABCNyheter på kreativt vis har lekt seg med overskriftene.

SU-leder: - Siv er rasist

kan jeg lese på nettsida deres, med bilde av meg ved siden av. -Jaggu, tenker jeg. Det har jeg nå aldri sagt. Så jeg ringer opp journalisten og sier at jeg synes det er merksnodig at de skriver at jeg sier noe jeg aldri har sagt. Han er enig i at jeg aldri har sagt det, men mener at "det jo er det du indirekte sier". -Nei, sier jeg, og prøver å forklare at det er forskjell på å si at et politisk forslag er rasistisk og på si at en person er rasist. Journalisten mener det er en nyanse som blir søkt og at jeg nå driver med flisespikkeri, og at det må være greit at de framstiller noe helt annet enn det jeg har sagt som et sitat.

Journalister er ofte vanskelig å ha med å gjøre. I oppgittheten over at han ikke "skjønner" forskjellen, tyr jeg til et mye brukt eksempel fra oppveksten. - Har ikke du også lært på skolen at det er lov å si at "det var dumt gjort", men at det ikke er lov til å si "du er dum"?

Da måtte han krype til korset, innrømme at jeg hadde rett, og endre overskrifta.

FrPs avvisning av medmenneskelighet

Utviklinga i norsk debatt skremmer meg. Det aller mest urovekkende er at vi har et parti med om lag 20 prosents oppslutning, som har en partileder som går til angrep på den aller mest grunnleggende verdien som det norske samfunnet er tufta på: Nemlig grunnleggende medmenneskelighet.

På forsiden av Dagsavisen i dag kan man se en syk, papirløs innvandrer bli undersøkt av en lege. Overskiften sier noe illevarslende om utviklinga i det norske samfunnet:

- Dette vil FrP gjøre ulovlig

Siv Jensen mener at leger og helsepersonell som tilbyr helsehjelp til papirløse innvandrere, altså mennesker som oppholder seg i Norge uten tillatelse, bør straffes for det. Hun mener at det bør være ulovlig å møte disse menneskene som medmennesker. Hun mener legeetikken ikke skal omfatte folk med feil hudfarge og feil nasjonalitet som oppholder seg i Norge på feil grunnlag.

Det er bare ett ord som kan beskrive et slikt syn: Umenneskelighet. I tillegg er det ingen tvil om at det er rasistisk. Det er ikke hvite nordamerikanere eller svensker som tvinges til å leve under jorda i Norge...

Det at en partileder i et stort norsk parti i full åpenhet argumenterer for en slik umenneskelighet, og for at medmenneskelighet skal straffeforfølges (!), er en mye større trussel mot de verdiene vårt samfunn er tuftet på, enn at det finnes muslimer i Norge som blir krenket av at norske medier framstiller Mohammad som gris eller terrorist.

Medienes farlige konfliktlogikk

Har vært på ferie ei uke og dermed ikke oppdatert bloggen. Til min bekymring ser jeg at mye den siste uka har svirra rundt polarisering mellom muslimer og såkalte ytringsfrihetsforkjempere. Har ikke tenkt til å si så mye om det akkurat nå, men vil anbefale alle å lese en veldig god kronikk jeg leste i Dagsavisen for ei drøy uke sia. Den handler om medias oppisking av konflikt, og bør være til ettertanke både for de som er med i nyhetsproduksjonen, og for alle som forholder seg til det som i media framstilles som nyheter.

Den er skrevet av informasjonssjef i LHL, Mona Johansen, og handler om hvordan media forsøkte å piske opp stemninga i forbindelse med svineinfluensaen. Den kan være fin å ha i bakhodet når man ser hva media skaper av polarisering i innvandringsdebatten.

Her er et utdrag, resten kan leses her:

(...) Svarene vi ga, bygget ikke oppunder de konfliktene journalistene ønsket å skape. Derfor ble ikke LHL sitert.

De fleste som ringte oss, ga seg da de fikk «gale» svar. Det gjorde derimot ikke P4-nyhetene. Saken var åpenbart skrevet på forhånd. LHL skulle reagere kraftig på at Rikshospitalet utsatte planlagte operasjoner av hjertesyke og barn, fordi svineinfluensaen hadde sprengt kapasiteten på intensivavdelingen.
(...) [Journalisten] var åpenbart misfornøyd da jeg sa at vi ikke hadde kompetanse til å overprøve de medisinskfaglige vurderingene som ble gjort, og at vi forutsatte at det ikke var penger det sto på – at man utnyttet tilgjengelig utstyr og personell optimalt i denne spesielle situasjonen.

Senere samme dag sendte hun meg en e-post, der det sto:
«I forbindelse med disse sakene og tidligere telefonsamtaler lurer jeg på om dere kan si noe om følgende: At dere frykter at dette kan koste noen av deres medlemmer livet? Det er vel ofte slik at når man skal bli hjerteoperert er dette noe som bør skje så snart som mulig?
At dere er redd deres pasienter skal bli glemt oppi alt fokuset på svineinfluensaen?
Håper på rask tilbakemelding.»

Den selvoppnevnte manusforfatteren fikk rask og grundig tilbakemelding over telefon. Jeg forklarte at vi ikke hadde bakgrunn for å si at dette kunne koste liv, og at kapasiteten ved intensivavdelingene ikke handlet om «å glemme pga. fokus», men at det ble gjort helt nødvendige prioriteringer. Det ville faktisk vært uansvarlig å operere når intensivavdelingen ikke hadde kapasitet til å ta seg av pasientene etterpå.

Etter en lang samtale konstaterte hun: «Så da har dere ikke noe å komme med, da». Nei, hvis hun ikke kunne bruke noe av det jeg hadde sagt, så hadde vi vel ikke det. Det var da hun sa det: «At dere forstår at det må gjøres prioriteringer er jo ingen nyhetssak akkurat».

Ordene var en viktig påminning om at mediene serverer oss et vridd bilde av virkeligheten. De snevre kriteriene for hva som er en nyhetssak er langt ifra tuftet på et fromt ønske om å gi befolkningen et riktig bilde av virkeligheten. Det finnes helt opplagt mye mindre konflikt og betydelig mer enighet og samarbeid enn man kan få inntrykk av. (...)


Jeg tror alle som har jobbet med media har hatt lignende opplevelser. Medias egne agenda preger samfunnsutviklinga mer enn mange vet, og mer enn hva jeg tror samfunnet er tjent med.

Rått propagandaspill og grove løgner fra NHO Service!

Nå har Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm latt seg lure av NHOs grove propagandaspill og avblåser sjukepleierstreiken. Det er en skam!

I ettermiddag har NHO Service gått til det utrolig drastiske skritt å gamble med kreftpasienters helse for å tvinge fram tvungen lønnsnemd, sånn at de skal kunne få fortsette å utnytte sjukepleierne og tjene store penger på bekostning av sjuke og arbeidsfolk.

Mens NHO Service har hevdet at pasientsykehuset ved Haukeland må stenges fordi sykepleierne går ut i streik, og at Sykepleierforbundet har nektet å innvilge dispensasjonssøknaden fra NHO, så har Sykepleierforbundet en totalt annen versjon.

- Vi har innvilget dispensasjon for samtlige vakter slik at sykepleiefaglige oppgaver overfor pasientene på hotellet kan ivaretas. Dette har NHO Service avslått, sier Lisbeth Normann.

Streiken rammer kun utføring av administrative oppgaver, ikke det sykepleiefaglige. Det betyr med andre ord at sykepleierne ikke får anledning til å sitte i resepsjonen, utføre kontoroppgaver og andre merkantile oppgaver.

- Vi gir full dispensasjon for å overvåke pasienter etter behandling og ellers gi dem medisiner og annen behandling, sier Normann, i en pressemelding på NSFs nettsider.

NHO har også løyet om hvilke funskjoner som faktisk utføres på pasienthotellet. Mens Petter Furulund i NHO Service uttaler at "- Mange tror at et pasienthotell er et sted der folk hviler ut etter fødsler, men det er mye mer enn det. Kreftpasienter vil gå glipp av livgivende behandlinger som stråle, cellegiftskurer og lignende" er virkeligheten en helt annen.

Som Lisbeth Normann sier i NSFs pressemelding:

- Vi understreker at pasientene ikke får utført selve behandlingen på pasienthotellet. Behandlingen foregår på sykehuset. På hotellet blir de overvåket etter behandlingen, og nettopp for å ivareta det helsefaglige aspektet, har vi innvilget samtlige dispensasjonssøknader på alle vakter som vi har fått fra NHO Servise, sier Lisbeth Normann.

Jeg er i sjokk over at piratsektoren i helsevesenet så åpent bruker LØGNER som middel for å kunne opprettholde elendige arbeidsforhold i helsesektoren, og ikke minst for at de er villige til å skyve kreftpasienter foran seg for å få det som de vil. Og jeg skammer meg over at Arbeidsministeren fra min egen regjering går på limpinnen!

Dette er hva vi får når vi slipper private til i helsesektoren: En grov umoral fra hvitsnipper som ikke har annet for øye enn å tjene penger, også på kant med loven om så må til.

Og jeg må si at jeg blir sittende med spørsmålet: Hva må egentlig til for at kvinnfolk i dette landet skal få den lønna de fortjener? Når streikevåpenet blir møtt med denne typen uredelighet, og politikerne ikke viser annet enn ettergivenhet, tafatthet og uvilje...

Snakk om frekkhet!

NHO er ute med et ufattelig frekt krav om at nå må sykepleierne avslutte streiken, for folk kan jo dø av den! Og folk får ikke den pleien de bør få på slutten av livet!

Vel, NHO. Man skal kanskje se det som positivt at det omsider går opp for dere at sykepleiere gjør livsvikiktige oppgaver, er på plass og gjør døden lettere for mennesker hver eneste dag, redder liv og og generelt gjør verden bedre.

Men når NHO så har skjønt det, så har de en ting å gjøre: Se ansvaret sitt for å sørge for at disse folka for ei lønn å leve av! De streikendes krav er så åpenbart rettferdige at det er en skam, både for sjukpleierne og for deres pasienter, at NHO ikke bare innfrir kravene helt uten streik.

Men om det så må en streik til for at NHO skal skjønne hvilken fantastisk innsats sjukepleierne gjør, så bør jo nå være tidspunktet for at de kryper til korset, innrømmer at de tok feil, og gir sjukepleierne den lønna og de rettighetene de fortjener.

Å komme og rope på tvungen lønnsnemd fordi NHO Service helt innbitt står fast på å nekte både sjukepleiere og pasienter skikkelige forhold, det blir for dumt. Ser de ikke at det er de sjøl som har skylda i hele streiken? Og at det er de sjøl som har ansvaret for at pasienter nå ikke får den gode pleien de bruker å få, og fortjener å få.

Snakk om kaste stein når man sjøl er glasshuset...

Kvinneideal eller utsulta konsentrasjonsleir-fanger?

Motebransjen er noe av det kjipeste jeg vet om. De tar livet av en hel masse unge, flotte jenter, ved at de utsetter jenter og kvinner for et fryktelig usunt skjønnhetsideal. De siste ti åra har slanking vært en av de aller vanligste dødsårsakene blant unge jenter i Norge.

Men de synlige konsekvensene av moteindustriens sykelige idealer og skjønnhetspress, nemlig anorexia, død og ødelagte liv, er bare toppen av isberget. Absolutt alle jenter blir hele tida utsatt for dette skjønnhetsidealet. Alle sammen blir påvirka av det. Og når idealet er så langt fra hvordan virkelige, sunne, friske jenter ser ut, så bidrar et uoppnåelig ideal til å gi alle jenter dårligere sjøltillit enn vi fortjener.

På den måten fungerer motebransjen direkte kvinneundertrykkende. For er det en ting jenter og kvinner trenger for å komme seg fram, for å få lønn som fortjent og den respekten vi har krav på, så er det sjølvtillit. Å systematisk frata jenter sjøltillit, sånn skjønnhetspresset gjør, er å gjøre det lettere for menn å tråkke på oss.

Det finner jeg meg ikke i. Jeg kjenner så fantastisk mange utrolig flotte, dyktige, sjarmerende, morsomme, smarte og fine jenter som fortjener å være stolte av den de er. Sjøl om de ikke ser ut som en fange i en konsentrasjonsleir.

Fascister trives best i hverandres selskap

Nå vil Berlusconi ha Israel inn i EU. Jaja, fascister trives godt i hverandres selskap, tenker jeg.

Å gi en stat som står bak en ulovlig okkupasjon, som bryter samtlige FN-resolusjoner om palestinernes rettigheter og som står bak grusomme massakre innpass i EU blir for drøyt. Enda godt Berlusconi ikke har særlig stor tillit noen andre steder enn i Italia, og muligens i Israel.