Medienes farlige konfliktlogikk

Har vært på ferie ei uke og dermed ikke oppdatert bloggen. Til min bekymring ser jeg at mye den siste uka har svirra rundt polarisering mellom muslimer og såkalte ytringsfrihetsforkjempere. Har ikke tenkt til å si så mye om det akkurat nå, men vil anbefale alle å lese en veldig god kronikk jeg leste i Dagsavisen for ei drøy uke sia. Den handler om medias oppisking av konflikt, og bør være til ettertanke både for de som er med i nyhetsproduksjonen, og for alle som forholder seg til det som i media framstilles som nyheter.

Den er skrevet av informasjonssjef i LHL, Mona Johansen, og handler om hvordan media forsøkte å piske opp stemninga i forbindelse med svineinfluensaen. Den kan være fin å ha i bakhodet når man ser hva media skaper av polarisering i innvandringsdebatten.

Her er et utdrag, resten kan leses her:

(...) Svarene vi ga, bygget ikke oppunder de konfliktene journalistene ønsket å skape. Derfor ble ikke LHL sitert.

De fleste som ringte oss, ga seg da de fikk «gale» svar. Det gjorde derimot ikke P4-nyhetene. Saken var åpenbart skrevet på forhånd. LHL skulle reagere kraftig på at Rikshospitalet utsatte planlagte operasjoner av hjertesyke og barn, fordi svineinfluensaen hadde sprengt kapasiteten på intensivavdelingen.
(...) [Journalisten] var åpenbart misfornøyd da jeg sa at vi ikke hadde kompetanse til å overprøve de medisinskfaglige vurderingene som ble gjort, og at vi forutsatte at det ikke var penger det sto på – at man utnyttet tilgjengelig utstyr og personell optimalt i denne spesielle situasjonen.

Senere samme dag sendte hun meg en e-post, der det sto:
«I forbindelse med disse sakene og tidligere telefonsamtaler lurer jeg på om dere kan si noe om følgende: At dere frykter at dette kan koste noen av deres medlemmer livet? Det er vel ofte slik at når man skal bli hjerteoperert er dette noe som bør skje så snart som mulig?
At dere er redd deres pasienter skal bli glemt oppi alt fokuset på svineinfluensaen?
Håper på rask tilbakemelding.»

Den selvoppnevnte manusforfatteren fikk rask og grundig tilbakemelding over telefon. Jeg forklarte at vi ikke hadde bakgrunn for å si at dette kunne koste liv, og at kapasiteten ved intensivavdelingene ikke handlet om «å glemme pga. fokus», men at det ble gjort helt nødvendige prioriteringer. Det ville faktisk vært uansvarlig å operere når intensivavdelingen ikke hadde kapasitet til å ta seg av pasientene etterpå.

Etter en lang samtale konstaterte hun: «Så da har dere ikke noe å komme med, da». Nei, hvis hun ikke kunne bruke noe av det jeg hadde sagt, så hadde vi vel ikke det. Det var da hun sa det: «At dere forstår at det må gjøres prioriteringer er jo ingen nyhetssak akkurat».

Ordene var en viktig påminning om at mediene serverer oss et vridd bilde av virkeligheten. De snevre kriteriene for hva som er en nyhetssak er langt ifra tuftet på et fromt ønske om å gi befolkningen et riktig bilde av virkeligheten. Det finnes helt opplagt mye mindre konflikt og betydelig mer enighet og samarbeid enn man kan få inntrykk av. (...)


Jeg tror alle som har jobbet med media har hatt lignende opplevelser. Medias egne agenda preger samfunnsutviklinga mer enn mange vet, og mer enn hva jeg tror samfunnet er tjent med.