Jeg har de siste dagene vært så bitt av OL-basillen at jeg ikke har fått blogga noe.
Jeg blir nemlig ordentlig stolt når Norge tar gull etter gull, og syns særlig det var fantastisk bra å følge damestafetten på torsdag og se langrennsdamene reise kjerringa og ordne opp, når mannfolka hadde klaga mer enn lenge nok over is i rubben, stavbrekk, smørebom osv osv osv.
Mange menn viser stadig en tendens til å bortforklare nederlag og alltid prøve å legge skylda over på noe utafor deres egen kontroll. Da er det bra at vi har noen gode, kvinnelige forbilder, som både vinner og vinner og vinner, men som også viser seg mye bedre til å takle motgang.
Men jeg lurer på hvordan det hadde blitt mottatt, hvis Marit Bjørgen etter gårsdagens knappe tap mot Kowalczyk, hadde byksa til skogs, klipt opp skoen sin, trua med å legge opp og slengt dritt om konkurrentene?
Det er ikke sikkert at hun ville opplevd like mye heltedyrking som Petter Northug. Folk forventer at damer oppfører seg som folk. Hvorfor forventer ikke alle det samme av mannfolka?
Innlegg
Ja - det er synd på dere damer.
SvarSlettUndertrykte og lite satt pris på som dere er.
Nå har det vel ikke akkurat vært klagefritt fra kvinnfolk i OL heller. Varierer nok mer fra utøver til utøver enn hvilket kjønn man har....
SvarSlettHar du empirisk belegg for å hevde at kvinnelige idrettsutøvere klager mindre enn mannlige utøvere?
SvarSlettHva med å f.eks. hente frem noen litt eldre artikler om Bjørgen og Vibeke Skofterud?
Og forresten, hvordan hadde du reagert dersom noen hadde skrevet innlegg tilsvarende ditt eget med motsatt fokus?
Handler om å være mest mulig macho vettu. veldig mange mannfolk takler ikke at andre faktisk er bedre enn dem, de skal alltid være best og vite best(bare se de tre kommentarene ovenfor)... Kvinner generelt klarer å takle den at vi ikke alltid er nr.1. kanskje fordi mannen alltid skal være nr.1 og dermed trykker kvinnen ned(?)
SvarSlettBle den siste kommentaren skrevet på fylla?
SvarSlettVirka sånn iallefall
Ha litt humor henrik, hehe ;)
SvarSlett