FrPs avvisning av medmenneskelighet

Utviklinga i norsk debatt skremmer meg. Det aller mest urovekkende er at vi har et parti med om lag 20 prosents oppslutning, som har en partileder som går til angrep på den aller mest grunnleggende verdien som det norske samfunnet er tufta på: Nemlig grunnleggende medmenneskelighet.

På forsiden av Dagsavisen i dag kan man se en syk, papirløs innvandrer bli undersøkt av en lege. Overskiften sier noe illevarslende om utviklinga i det norske samfunnet:

- Dette vil FrP gjøre ulovlig

Siv Jensen mener at leger og helsepersonell som tilbyr helsehjelp til papirløse innvandrere, altså mennesker som oppholder seg i Norge uten tillatelse, bør straffes for det. Hun mener at det bør være ulovlig å møte disse menneskene som medmennesker. Hun mener legeetikken ikke skal omfatte folk med feil hudfarge og feil nasjonalitet som oppholder seg i Norge på feil grunnlag.

Det er bare ett ord som kan beskrive et slikt syn: Umenneskelighet. I tillegg er det ingen tvil om at det er rasistisk. Det er ikke hvite nordamerikanere eller svensker som tvinges til å leve under jorda i Norge...

Det at en partileder i et stort norsk parti i full åpenhet argumenterer for en slik umenneskelighet, og for at medmenneskelighet skal straffeforfølges (!), er en mye større trussel mot de verdiene vårt samfunn er tuftet på, enn at det finnes muslimer i Norge som blir krenket av at norske medier framstiller Mohammad som gris eller terrorist.

Klam politisk korrekthet?

Tildelingen av Fritt Ord-prisen til Nina Karin Monsen har skapt opphetet debatt. Med god grunn, for det er ganske spesielt at man premierer hets av svake grupper/minoritetsgrupper med et ytringsfrihetspris, det sier mye om hvilken forskrudd forståelse mange nordmenn har om hva ytringsfrihet handler om.

Men jeg tenkte ikke skrive om Monsen, i stedet vil jeg ta tak i den debatten som tildelingen har skapt. I Dagsavisen i dag hevder forfatteren Stig Sæterbakken at den norske offentligheten er altfor "politisk korrekt". Med det mener han så vidt jeg kan forstå, at de som ytrer seg i offentligheten viser for stor respekt for andre mennesker, og at det er tabu å gå til angrep på minoritetsgrupper og svake i samfunnet. At det skulle være et problem, er i seg selv litt vanskelig for meg å forstå. Men for det andre, og viktigere, så mener jeg at han tar feil. For tvert i mot ser vi at hets av minoriteter får en stadig større plass i norsk offentlighet. Og at slik hets altså til og med premiseres, jfr Fritt Ord-tildelingen.

Innvandringsdebatten virker godt for å illusterer mitt poeng. Senest i dag våknet jeg til en debatt på P2 mellom Høyre og FrP hvor de sloss om å være de som i størst grad kan bidra med gruppetenkning og mistenkeliggjøring av asylsøkere, i kampen om velgerne. Det har skjedd et dramatisk skille i norsk innvandringsdebatt, som samtlige medier og så godt som samtlige politiske partier har bidratt sterkt til. La meg illustrere det med fjorårets sommers agurktid:

Slik jeg husker sommeren i fjor, så hadde hele ferien én hovedsak: Asyl- og innvandringspolitikk. FrP var først på banen og ville internere alle asylsøkere under så kummerlige forhold som mulig, så de skulle slutte å komme. Så ville de sperre alle asylsøkere inne som i fengsel (som er det flere i Høyre nå også tar til orde for), så sendte de brev for å kartlegge hvordan de på 100 dager skulle kunne klare å redusere antall asylsøkere med 90 prosent. I tillegg var det utspillet om tvunget underlivssjekk av muslimske jenter, som samtlige partier på ulikt vis har fulgt opp i etterkant. Høyre-ordføreren i Asker brukte de livstruende skuddene mot en 16årig somalisk asylsøker (begått på Quislings fødselsdag, av en innvandringsfiendtlig nordmann) som påskudd for å prøve å få lagt ned asylmottaket i kommunen. Det fantes ingen bekymrede eller trøstende ord om at hun håpte gutten skulle overleve. Jan Tore Sanner gikk til frontalangrep på regjeringa for at den har tatt grep for at barn skal få en mer human behandling. AP-statsråd Andersen skrøyt av at vi sendte flere enn før tilbake til krigsramma land som Irak, Afghanistan og Somalia. Er det dette Sæterbakken mener er klam politisk korrekthet?

Innvandringsdebatten i 2009 har så langt vist seg å gå enda mye lenger i trakasserende, stigmatiserende og rasistisk retning. Til og med Europarådet har uttrykt bekymring for den norske debatten fordi de mener den har undertoner av rasisme og fremmedfrykt. Det har vært nesten umulig å få mediene til å skrive om den gallopperende arbeidsledigheten blant ungdom eller hvordan boligkrisa rammer (og tro meg, jeg har prøvd...), for alt media er interessert i er debatt om hijab og snikislamisering. Er det prisverdig å bruke ytringsfriheten til å skape en polariserende og stigmatiserende debatt?

Problemet med at homohets, muslimhets og stigmatiserende gruppetenkning får et voksende rom i den offentlige debatten er ikke bare at debatten endres. Ei heller bare at den faktiske politikken gradvis endres. De gjengse holdningene endres også, og jeg hører stadig oftere om innvandrere som trakasseres på bussen, som opplever høylytt baktaling bak sin rygg, og barn som blir utsatt for mobbing i skolegården.

Om det er noe som er klamt, så er det at intellektuelle i Norge, med så stor avstand til de daglige samtalene på bussen og i skolegården, stirrer seg blinde på det "spennende" som ligger i hetsende ytringer.

P.S.: Nå viser det segt også at Fritt Ord nekter motstanderne av prisutdelingen og demonstrere på Operataket. Det bør jo invitere til en god debatt om ytringsfriheten....

Fra snøstorm i nord til vannglass-orkan i FrP-land

Har hatt noen dager ferie og reist rundt i Nord-Norge. Flott landsdel... Og flott konsept det der med ferie :)
Men ikke alle har hatt ferie. Siv Jensen og FrP har gått i strupen på innvandrerbefolkninga. Nå er det en påstått islamiseing sutre-Siv bekymrer seg for. Bakgrunnen er visstnok en svensk rapport om Malmø-bydelen Rosengård (og ikke partiets desperasjon etter de heftige fallene på meningsmålingene som finanskrisa har påført partiet...).

Mediene slår velvillig opp at Jensen har lyst til å dra på studietur til Rosengård for å ta nærmere i øyesyn hvor galt det kan gå med integreringa. Selv var jeg i Rosengård i høst, sammen med 75 andre SUere på Europas Sosiale Forum. Vi sov på en folkehøgskole litt utafor Malmø, og Rosengård var nærmeste bydel, med kjøpesenter, kebabsjapper og gatekjøkken som jeg fikk avlagt noen besøk. På forumets siste dag ble det også arrangert en stor demonstrasjon med Rosengård som startpunkt. Bildene derfra kan du se blant SUs bilder på flickr, i høyremargen.

Det er kanskje bare meg, men jeg merka ikke noe til snikislamisering, skremmende skjeggemenn eller andre ting som Siv bekymrer seg for. Rett nok ser man klasseskillene tydelig i Malmø, og byen ville hatt gått av ei skikkelig sosialistisk regjering til å røske opp i det. Demonstrasjonen gikk fra arbeiderklassebydelen Rosengård i øst, og vestover mot de fasjonable shoppingstrøkene vest for Malmø sentrum. Gjennom en 4 timers spasertur i tog med 15.000 andre radikale fra hele Europa fikk vi tydelig se hvordan inntektsforskjeller og utbytting setter sitt preg på de store byene også i Norden.

I Oslo trenger man ikke spasere i 4 timer for å få oversikt over at også Oslo er en klassedelt by. Setter du deg på t-banen på østkanten, krysser Akerselva og fortsetter videre vestover, og blir sittende på t-banen totalt i en ti-tolv minutter, så er det sånn at forventa levealder stiger med ca ett år i minuttet. Det er ganske vannvittig. Det handler om politikk, og om langt større spørsmål enn at muslimske fanger ønsker seg halalmat i norske fengsler (slik kriminelle vegetarianere ønsker seg veggismat).

For FrP fungerer rasisme og fremmedfrykt godt for å holde fokus borte fra det som er de virkelige skillelinjene i dagens Norge. Skillene mellom de som tjener penger på å utbytte andre mennesker, og de som lever av å selge sin arbeidskraft. Skillet mellom en overklasse som tjener seg rik og lever lengre på arbeiderklassens bekostning, og resten av vanlige arbeidsfolk.
FrP har en politikk som bare vil forsterke disse skillene og gjøre de rike rikere og de fattige fattigere. Da er det en mager trøst at pressen løper FrPs ærend og lar partiet bruke religion og hudfarge til å bygge opp falske skiller mellom folk.