Jaggu sa jeg mistillit

Mens Torbjørn Røe Isaksen er mot bedre seksualundervisning fordi det oser av mistillit mot foreldre (!) er hans Høyre-kollega Sylvi Graham mot at arbeidsløs ungdom som ikke har rett til arbeidsløshetstrygd skal få penger på sosialkontoret, for som hun sier:

"Man må ut i arbeidslivet, lære seg arbeidslivet og skaffe seg noe på sin CV. Det er jo rett og slett å ikke ta ungdom på alvor å la dem gå passivt hjemme og ta i mot sosialhjelp."

Hallo? Du skal ikke få ta i mot sosialhjelp mens du er arbeidssøker, fordi du heller burde vært ute og fått deg noe på CV'en?

Jeg er så lei av virkelighetsfjerne og overformynderske høyrefolk. Har de ikke hørt om finanskrisa? Skjønner de ikke at det er vanskelig å få seg en jobb og at man blir fryktelig fattig når man ikke får arbeidsløshetstrygd? Har de ikke hørt om seksuell trakassering, kjønnsykdommer eller at sex handler om mer enn å treffe hullet? Skjønner de ikke at det er greit at det ikke er foreldrene dine som skal lære oss om det?

Vi trenger ikke politikere som mener de skal frata oss sosialhjelpa og pålegge foreldra våre å lære oss opp i sex. Uff.

Det er ikke Erna som er problemet

Høyre har hatt landsmøte.

Skandalelandsmøte, spør du meg. Skandaløst dårlige målinger, dolking i hverandres rygger, fryktelig dårlige utspill og ikke minst hårreisende dårlige vedtak har prega mediedekninga.

Mens Høyre styrer jevnt mot sitt dårligste valg siden 1885, prøver mange å skylde på Erna. Andre, som Unge Høyre, prøver å argumentere med at problemet er at Høyre ikke er blå nok.

Men de bommer. Det er ikke Erna som er problemet. Og det er i hvertfall ikke mangelen på klar, tydelig og mørkeblå høyrepolitikk.

Høyres problem er at markedsliberalismen har spilt fallitt. Og at folk har innsett det.

Det var da USAs sentralbanksjef Alan Greenspan innrømte at den ideologien han hadde trodd på i 40 år ikke holdt mål, at Høyre virkelig fikk problemer. Ikke nødvendigvis fordi folk hørte hva Alan Greenspan sa, han er nå tross alt bare en grå gammel mann. Men fordi erkjennelsen innebar at det tankegodset som har vært sjølve grunnfjellet som Høyre har bygd sitt prosjekt på sia 70-tallet ikke bare slo sprekker, men ble gjort til grus. Og det har folk fått med seg.

Det var høyrepolitikk som skapte finanskrisa. Den største økonomiske krisa verden har sett sia 1930-tallet, som gjør at folk sies opp for fote i de fleste land Norge kan sammenligne seg med, og som også har ført til at altfor mange nordmenn enten har mista jobben eller frykter for arbeidsplassen sin, den er et resultat av politikk som Høyre har vært den sterkeste forkjemper for.

Og det er ikke tilfeldig at land med høyrestyre nå er hardere ramma enn Norge. Island, det lysende eksempelet på høyrepolitikk, er slått konkurs. I Sverige, som styres av Høyres søsterparti, er arbeidsløsheten dobbelt så høy som i Norge og regjeringas svar på problemet er å kutte i arbeidsløshetstrygdene, frata folk rettigheter, og gi skattelette som i hovedsak går til de rikeste.

Høyres 11 prosent på meningsmålingene handler ikke om at folk ikke liker Erna. Det handler om at det knapt finnes 11 prosent i Norge som ikke taper på Høyres politikk. Og finanskrisa har gjort at alle vi andre gjennomskuer høyrepolitikken.

I helga har Høyre gjort det dummeste de kunne gjøre. De har gått mot høyre. Det kommer ikke til å løse problemet.

Åh, for en deilig valgkamp dette skal bli :)

Årstad videregående skole

Det har vært en hektisk helg! Har ikke rukket å legge ut saken jeg hadde planlagt fra torsdagens besøk til Årstad videregående skole i Bergen, så her kommer den.

Årstad er en svær yrkesfagskole midt i Bergen sentrum. Mellom blokker og kontorbygg ligger noen svære betongklosser som rommer over 1000 elever, og som for mange av dem er veien rett inn i yrkeslivet. Målet for de fleste er å gå to år på Årstad, for så å gå ut i lære og få seg fagbrev.

Men i møte med finanskrisa har vi over lengre tid sett at det er noen som rammes mer enn andre. Arbeidsløsheten er nå 3 ganger så høy blant ungdom under 30 år, som i resten av befolkninga. Og blant de som rammes hardest er ungdom på yrkesfag som mister lærlingplassene sine.

På Årstad snakka jeg med en del av dem som skal ut i lære fra høsten av. De er bekymra. Når vi veit at det i august i fjor var om lag 8.000 elever av de som søkte lærlingplass som ikke fikk det, omtrent 2 av 5, så kan alle forstå at det må gjøres noe drastisk med lærlingordninga. Og med finanskrisa haster det mer enn noen gang. Det skjønner de som går på yrkesfag, og det er på tide at flere politikere også skjønner det.

SU fikk på landsmøtet i helga gjennomslag for at SV vil jobbe for en lærlingreform, og ikke minst lovfeste retten til lærlingplass. Det gjør SV til det partiet som har best politikk for lærlinger.

På bildet ser dere meg og en av de elevene jeg fikk snakka med. Isselin som går førsteklasse på Design og Håndverk viser meg en kjole fra Fretex som hun er i ferd med å sy om til å bli råstilig. Jeg skulle gjerne hatt litt mer enn en drøy time på Årstad, så kanskje hun kunne lært meg noen triks...

Det singler i glasshus

Eivind Reiten maner til moderasjon. - Finanskrisa gjør at både ledere og arbeidsfolk bør avstå fra lønnsvekst og bonuser, sier han. Jeg hører det singler i glass.

For noen få uker siden ble det klart at Reiten har forhandla seg fram til en sluttpakke med Hydro til en verdi av opp mot 80 millioner kroner, hvor han får utbetalt 17,5 millioner allerede i dag og resten fordelt som pensjonsutbetalinger i årevis framover.

Snakk om å kaste stein fra glasshus! Det er ikke Hydro-arbeiderne som bør moderere seg...

Plaster er ikke nok

100 milliarder er mye penger. Omtrent det vi bruker på helse på et helt år i Norge. Det er mange plaster, sprøyter, skalpeller og arbeidstimer.

Nå har Regjeringa stilt 100 milliarder til disposisjon for bankene i Norge, i bankpakka som ble lagt fram i går. Til sammen 100 milliarder skal bankene nå kunne få låne av staten, mot at de går med på at banksjefene ikke skal få lønnsvekst eller bonuser i år, og at lånene som bankene får av staten kan bli omgjort til statlige eierandeler i banken dersom banken ikke klarer å betale tilbake pengene innen 5 år. Det er fornuftig. Det betyr at staten ikke gir bort penger til bankene, og at vi på sikt kan få et styrka statlig eierskap. En bankpakke er nødvendig fordi finanskrisas største fare er at alle blir sittende å holde på pengene sine så økonomien stopper opp. Det fører til massearbeidsløshet og er skikkelig dårlig for folk flest, uansett åssen man vrir og vender på det.

Ikke vet jeg om RU har misforstått hva som faktisk ligger i bankpakken, eller om de faktisk mener at det er ok at økonomien stopper opp og at vi får massearbeidsløshet. Men sikkert er det hvertfall at de tok til gatene og protesterte mot bankpakka.

Heller enn å klage over nødvendige tiltak, mener jeg at det gode og radikale standpunktet er å spørre hva MER Regjeringa kunne gjort. Målet for ei rødgrønn-regjering, og ikke minst for en finansminister fra SV, må være å gjøre noe med det som har skapt problemene vi står oppe i. Alle kan se at finanskrisa rammer arbeidsfolk. Alle kan se at kommersielle banker med kortsiktige profitthensyn har bidratt til å skape denne krisa. For oss som ikke har mørkeblå dress og interesser i å opprettholde et finansielt system med urettferdige muligheter til kjapp fortjeneste for de med altfor mange penger til overs, så er det like åpenbart at man bør gjøre noe med dette systemet.

Det som også er klart er at finanskrisa har ført til et ideologisk skifte, hvor høyresida løper fra sine liberalistiske standpunkt og plutselig later til å være sosialdemokrater hele gjengen. Unge Høyre er blant de eneste som fortsetter å argumentere for at staten bør redusere sin rolle i økonomien. Men til og med på sine egne hjemmesider møter de motstand for et utspill om at staten bør selge seg ut av norsk næringsliv.

I denne situasjonen bør Regjeringa gjøre mer enn det absolutt nødvendige. Kravene til bankene som benytter seg av krisepakka kunne vært tøffere. I det bankene er i et avhengighetsforhold kan man benytte anledninga til å rydde opp i mer av bankenes dårlige praksis enn bare lederlønningene og lederbonusene. Se for ekspempel på meglerne, som også tar ut skyhøye bonuser i belønning for å suge mye penger ut av vanlige folk. Og se på alle de finurlige måtene bankene har funnet opp for å lure folk til å kjøpe dårlige lån og investere sparepengene i hårreisende risikoprosjekter. Staten bør også innføre klarere reguleringer og forbud mot en del former for spekulative bankprodukter.

En annen åpenbar strategi burde være å kjøpe seg opp i DNB Nor. Markedsløsningene har vist seg å fungere dårlig, behovet for en sterk stat som tar grep er stort. Da bør staten kjøpe seg opp i DNB Nor, fordi erfaring nå viser at det er behov for en sterk statsbank. I tillegg kan man, slik Arne Strand i Dagsavisen tar til orde for, utvikle finansfondet som Regjeringa lanserte i går, til å bli en ny statlig forretningsbank.

Jeg er utålmodig. Finanskrisa er mye mer enn et blødende sår som Regjeringa må prøve å sette plaster på. Finanskrisa er markedsliberalismens fallit. Den er beviset på at den uhemma markedsliberalismen bringer forbannelse over folk flest, sånn SU har påpekt i år etter år. Å innbille seg at reversible tiltak, altså midlertidige grep som skal tilbakestilles så snart ting går bedre igjen, er det som skal til, er å lure seg selv.

Jeg skal ikke klage over at Regjeringa sørger for at bankene fortsetter å fungere godt nok til å holde økonomien i gang og folk i arbeid. Det er nødvendig. Men jeg skal fortsette å jobbe for at den helt nødvendige muligheten som følger med finanskrisa til å finne andre løsninger, som tjener vanlige folk, blir utnytta til fulle.

Barndomsnostalgi

I helga leste jeg i avisa at Finanskrisa også har nådd Hamar, og min barndoms eventyrplass, HaPå-fabrikken!

Jeg husker hvordan lukta av vanilje, sjokolade og karamell steg ut av fabrikkpipene der nede ved Mjøsstranda og ble båret med vinden over til Hamar Vest, eller Hamar-værst som bydelen min heter på folkemunne, og gjorde oss alle våte i munnen. På fabrikken lagdes mye snadder, og gjevest var HaPåen. For de av dere som ikke allerede vet det, så står HaPå for HamarPålegg, og det brune karamellpålegget har blitt lagd på Hamar siden rett etter krigen.

Men nå er det altså slutt. Med nedgangstidene og den internasjonale finanskrisa må også HaPå-fabrikken, nå eid av Nestle, kaste inn årene. Skjønt, MÅ... Jeg tviler på at Nestle er døden nær, og jeg tviler også på at det er det norske markedet for HaPå og vanilje som først bryter sammen. Men Nestle syns hvertfall ikke arbeidsplassene på Hamar er noe å spare på.

Og det er fabrikkeierne som bestemmer. Enn så lenge. Men nyheter som denne gir meg ekstra krefter for å gyve løs på et nytt år, i kamp for sosialisme og økonomisk demokrati!