Tamilenes framtid

Nå er jeg tilbake i Oslo etter noen dager på påskefjellet uten internett, strøm og vann. Jeg har gått lange skiturer hver dag, og gang på gang har tankene mine gått til tamilene som har brukt påskeferien til å demonstrere og sultestreike her i Oslo. De frykter for sitt folks framtid. Det er på høy tid at verden får opp øynene og begynner å handle mot overgrepene på Sri Lanka.

Det siste jeg gjorde før jeg dro på fjellet var å holde en appell på markeringa deres onsdag i forrige uke. Rakk ikke legge den ut før jeg dro, mer her er den:

Kjære venner og medmennesker,

Det gjør meg vondt å stå her i dag. Massakrene på Sri Lanka har pågått i uker og måneder. Det er grusomt lenge. Jeg skulle inderlig ønske at ingen av oss trengte å være her i dag, at noen for lenge sia hadde klart å sette foten ned mot de overgrepene som den sri lankesiske regjeringa nå begår mot den tamilske befolkningen.

Like politiske og sosiale rettigheter, uavhengig av språk og etnisitet er en menneskerett. Dette er en rett som ikke kan fjernes med militær maktbruk. Den ekstreme maktbruken vi er vitne til på Sri Lanka i dag, kan aldri bringe en slutt på konflikten, for uten rettferdighet får vi heller ingen fred.

Men stadig oftere ser vi at militær makt blir tatt i bruk, også mot sivile, for å nekte folk deres rettigheter, for å hindre rettferdighet. I en verden der USA sin alenegang har ført til at folkeretten har blitt svekket, er det den sterkestes rett som rår. Og stater over hele verden har utnyttet dette for å undertrykke minoriteter i eget land, og begår overgrep mens verdens ledere ser en annen vei. Vi er samla her i dag for å vise at vi ikke kan akseptere det.

De grunnleggende årsakene bak krigen på Sri Lanka er tamilenes rettmessige krav om selvbestemmelse, politiske rettigheter og en lik behandling fra staten, uavhengig av etnisitet og ikke minst språk. Det er en politisk konflikt. Da må konflikten løses nettopp politisk, og ikke med våpen.

Sosialistisk Ungdom krever at Sri Lankas regjering settes under økonomisk press for at massakrene skal stanses. Økonomisk bistand utgjør et viktig bidrag til statsbudsjettet på Sri Lanka, samtidig som regjeringen ha rustet opp militærapparatet kraftig. Norge må fryse pengestøtten til Sri Lanka, for å presse regjeringa til å stoppe krigføringa. I stedet må Norge bruke pengene til hjelp for krigsofrene og gjenreising i de tamilske områdene.

Mitt viktigste budskap til dere her i dag, det er at dere står ikke alene. Det kan være vanskelig for mennesker som ikke kjenner noen annen verden enn trygge Norge å fullt ut fatte de lidelser som verdens tamiler går igjennom akkurat nå, men det at dere er her i dag, det at dere dag etter dag demonstrerer og kjemper for rettferdighet i deres land, DET vekker en sterk solidaritet blant norske barn, voksne og ungdom og blant alle folk. Og ikke bare det. Deres kamp og standhaftighet gir også andre undertrykte folk et ansikt, dere bidrar i en global kamp mot urettferdighet.

Vi står her i dag SAMMEN, for å kreve rettferdighet på Sri Lanka. Kampen fortsetter. Jeg håper dere føler solidariteten fra alle oss som står sammen med dere i kravet om rettferdighet.

Takk for meg.