To fantastiske år er fullført!

Med denne ukas landsmøte på Hamar er min tid som SU-leder fullført. Det har vært to fantastiske år, fulle av inspirerende øyeblikk og hendelser, og med helt fantastiske kamerater og kolleger å samarbeide med rundt i hele Norge. Og landsmøtet viste at vi sammen har lykkes med å bygge en sterkere organisasjon som står godt rustet til en ny periode med andre dyktige mennesker på toppen. Lykke til til dere alle!

SUs 23. ordinære landsmøte LIVE

SUs 23. ordinære landsmøte er åpnet. Det blir mange inspirerende taler og appeller på landsmøtet og for de som ikke er på landsmøtet men vil få med seg appellene sender vi de live her på bloggen. Programmet for Live-sendingene finner du under. Det blir også mulig å se talene i ettertid på SUs youtubekanal.

Nederst under programmet kan du se taler som har blitt holdt tidligere på Landsmøtet.

Live fra SUs 23. ordinære landsmøte:

Program:

Lørdag:

kl. 17.30 Leders tale

kl. 19.00 Hilsningstale fra Randi Kjøs (Gaza Flotilla)

Søndag:

kl. 14.00 Hilsningstale Christopher Birkenes (IndustriEnergi Ungdom)

kl. 15.00 Hilsningstale Ola Elvevold (Natur og Ungdom)

kl. 16.00 Hilsningstale LO Ungdom

kl. 19.00 Hilsningstale Bård Vegar Solhjell

Mandag:

kl. 11.00 Hilsningstale Ola Harald Svenning (Fagforbundet Ungdom)

kl. 14.00 Hilsningstale EO

Arkiv:

Frihet, rettferdighet og solidaritet

Sitter og forbereder meg til helgas landsmøte i SU. Det blir vemodig å gå av som leder. Jeg er utrolig stolt over SU og over alle de utrolig flotte folka som jeg har fått jobba med i disse årene. Folk som har skjønt hva solidaritet betyr, og folk som har skjønt at helt vanlige ungdommer i Norge kan utgjøre en forskjell både for folk i Norge og andre steder i verden.

Noe av det jeg gleder meg mest til på landsmøtet er å høre Gaza-farer Randi Kjøs sin hilsningstale. For de av dere som ikke får muligheten til å høre henne: sjekk ut denne videoen og føl hva solidaritet handler om.

Kjøpe, kjøpe, kjøpe

Nå flytter jeg snart ut av hovedstaden for godt, men først bruker jeg sommeren til å gå litt rundt og titte på det byen har å by på av street art.

Denne fant jeg i shoppingpassasjen mellom Torggata og Storgata. Det passa bra. Når man spaserer rundt i Oslo er det ganske slitsomt hvordan reklametårnene og reklamestativene tvinger seg på deg fra alle kanter, for ikke å snakke om de reklameoverdragne bussene og trikkene. Det finnes ikke grenser for hva jeg bør kjøpe, hvor tynn jeg bør være eller hvilke behov jeg ikke ante at jeg hadde... Gleder meg til sørlandsfrihet med svaberg og tresnekker uten billboards og reklameflagg =)

Litt street art håper jeg imidlertid å støte på også på sørlandet. For de av dere som er med i SU: I disse dager dumper et rykende ferskt nummer av Kraftverk ned i postkassa di! Med artikkel om street art og mye anna moro du kan slappe av i sola med =) Helt gratis.

Tid for rettferdighet

Heltene i Støttegruppa for Abbas og Fozia arrangerte demonstrasjon foran Stortinget i dag for å legge press på norske myndigheter til å gi de to ungdommene Abbas og Fozia opphold i Norge. Jeg holdt appell, sånn cirka det dere kan lese under:

Kjære dere som har møtt fram her i dag, kjære venner av rettferdighet, menneskerettigheter og medmenneskelighet. Kjære venner av Abbas og Fozia.

For nøyaktig ett år sia så sto jeg her på demontrasjon og kjente sinnet bruse i meg, over den uretten som Abbas og Fozia ble utsatt for. Jeg kunne ikke tro at i det Norge som jeg verdsetter så høyt, så kan noen akseptere at disse ungdommene blir tvunget inn i kirkeasyl. Og det er nesten ufattelig å stå her i dag, ett år etter. Og vite at ett år har gått, og at Abbas og Fozia fortsatt hver eneste dag må leve med den samme uretten som da. At de i over ett år, hver eneste dag har våkna i den samme kirka. At de hver eneste kveld har lagt seg med den samme usikkerheten som opprører meg og alle dere som har møtt fram her i dag så sterkt.

Jeg føler både raseri og skam når jeg ser hvordan våre utlendingsmyndigheter behandler ungdom som er vokst opp i Norge. Når jeg ser hvordan politikere og byråkrater forsøker å gjemme seg bak et firkanta regelverk for å rettferdiggjøre at Abbas og Fozia får den behandlinga vi nå er vitne til. Ei behandling som ikke er Norge verdig!

Men ingen henvisninger til regelverk, til domstoler eller til byråkratiet kan frigjøre norske politikere og utlendingsmyndigheter fra ansvaret. SV har lenge kjempa for en rettferdig, human og solidarisk asylpolitikk. Det som rammer Abbas og Fozia er det motsatte. Formuleringene vi har kjempa fram om at man skal ta menneskelige hensyn i asylpolitikken er ingenting verdt om ikke vi klarer å få utlendingsmyndighetene til å ta til fornuft og gi Abbas og Fozia opphold!

Abbas og Fozia har bodd 18 år i Norge. Det er her de har lært å sykle og hoppe paradis. Det er her de har gått gjennom pubertet og fjortisår, sine første forelsker, og det er her de har alle sine nære vennskap. Det er her i Norge de har tatt utdanning, fått seg jobber, så vidt fått starta på et voksenliv. Og det er her alt dette har blitt tatt i fra dem, i det de ble tvunget inn i kirkeasyl for over ett år sia.

Abbas og Fozia må få bli i Norge, hvor de hører hjemme. Det er her de har vennene sine, minnene sine, og livet sitt. I Pakistan har de ingenting.

Jeg skammer meg over at det er sånn i Norge i dag at noen skal måtte gå i kirkeasyl for å forhindre at den norske stat skal utføre overgrep og urettferdighet. Derfor vil jeg takke alle dere som kjemper for framtida til Abbas og Fozia. Den kampen er ikke bare av uvurdelig betydning for Abbas og Fozia. Den er også av stor betydning for Norges framtid. Dere kjemper for et mer solidarisk og rettferdig Norge, et sånt Norge som jeg vil bo i. Takk for den kampen dere fører og ikke gi dere!

Lenge leve Abbas og Fozia, i et soldarisk og rettferdig Norge.

NATO på dødsleiet

I helgas Klassekampen har jeg skrevet et innlegg om hvordan USAs opptreden etter Israels militære angrep i Middelhavet reiser spørsmål ved USAs NATO-lojalitet.

NATO på dødsleiet

Israels militære angrep i Middelhavet er ikke bare et grovt folkerettsbrudd. Det setter USAs NATO-lojalitet på prøve. Og USA har valgt side – for Israel, mot Tyrkia og NATO. Det må få konsekvenser for Norges sikkerhetstenkning.

Da Israel natt til mandag 31.mai satte inn sine fremste militære elitestyrker og bordet fremmede lands skip i internasjonalt farvann, begikk de et grovt brudd mot folkeretten. Når spesialsoldatene i tillegg tok flere sivile liv og kidnappet borgere fra bortimot 50 ulike land og tvang dem til kai i Israel for internering og fengsling, dreier det seg om en svært alvorlig provokasjon. Angrepet på det tyrkiskregistrerte skipet Mavi Marmara og drapet på mange tyrkiske statsborgere kan, hvis man legger folkeretten til grunn, forstås som en krigserklæring mot Tyrkia, slik Fafo-forskerne Mark Taylor og Morten Bøås har slått fast i en kronikk i Dabladet etter angrepet.

Tyrkia er et NATO-land. Et angrep på Tyrkia er et angrep på alle NATO-land, i følge NATO-paktens artikkel 5. Paradoksalt nok er det at Israel angrep en sivil nødhjelpskonvoi og drepte sivile fredsaktivister, for en formildende omstendighet å regne i NATO-sammenheng. Likevel må det diskuteres om mandagens angrep kunne utløst artikkel 5 og brakt alle NATO-landene i krig mot Israel. 3.juni skrev Fafo-forskerne Bøås og Taylor at hendelsen ville tvinge USA til å velge Tyrkia foran Israel. Men utover i uka har det blitt stadig klarere at USA gjør det motsatte. USA forsvarer Israels angrep og avfeier at det er problematisk med militære angrep i internasjonalt farvann. For å sitere visepresident Joe Biden: - So, what’s the big deal here?

Vel, jeg kan utbrodere i timevis hva som er problemet. Men det som bør bekymre USA og også det norske forsvaret mest er følgende: Israel har med sitt angrep sørget for en effektiv undergraving ikke bare av folkeretten, noe som strengt tatt er mer alvorlig for Norge enn for USA, men også av hele NATO-alliansen. Hvis artikkel 5 kun gjelder når det tjener USAs interesser, eventuelt styrker en amerikansk administrasjons oppslutning på hjemmebane, så er NATO-medlemskapet forholdsvis ubrukelig for Norge. Jeg kan forestille meg mange scenarier hvor kostnaden for USA vil være større ved å beskytte Norge, enn ved å se bort fra NATO-medlemskapet og for eksempel inngå avtaler med Russland som ivaretar amerikanske interesser, men slettes ikke norske.

SU har lenge argumentert for at det er naivt å tro at NATO-medlemskapet skal gi Norge sikkerhet i dagens verden. Helt siden NATO ble stiftet har det vært en allianse som har eksistert for å opprettholde vestlige, først og fremst amerikanske, interesser. De siste årene har vi sett at NATO fremfor alt har blitt en angrepsallianse, og USAs avvisning av Tyrkia etter mandagens israelske angrep gjør det tydelig for enhver at forsvaret av NATO-territorium ligger langt ned på lista over prioriteter for NATO.

Men støtte til kriger i Irak, Afghanistan og Palestina gjør verden til et mer usikkert sted, og Norges sikkerhetsstrategi kan aldri bygge på at vi skal være med og øke motsetningene mellom land og folk på kloden. For at det norske forsvaret skal være rustet til å klare nye og voksende sikkerhetspolitiske utfordringer for Norge ønsker SU et nordisk forsvarssamarbeid. Det norske forsvars hovedoppgave skal og bør være forsvar av norsk territorium. NATO-medlemskap er en stadig dårligere forsikring for nettopp det.

Overklassens klassekrig

Warren Buffet, da verdens nest rikeste mann, sa en gang i fjor til New York Times:

"Det finnes klassekrig, ja. Men det er min klasse, overklassen, som lager krig. Og vi vinner."

Dessverre har han rett. Det kan verdens sultende, verdens barnearbeidere, verdens underbetalte og undertrykte alle skrive under på.

I Norge er det ikke så ofte klassekampen framstår som en krig. Mange tenker nok at de harde slagene ble et tilbakelagt stadium for en åtti års tid sia. Likevel skjer det at man bli overraska. Som da jeg i kveld kom over denne saken, hvor en streikevakt som forsøkte å forhindre streikebryteri ved å sperre av innkjørselen til bedriften som var i streik, ble meid ned av sjefens datter i firmaets bil. Makan.