Å tvinges til taushet

Apartheidstaten Israel ligger ikke på latsida sjøl om det er høytid. Tvert i mot. Israel har lang erfaring med å utnytte høytider til å begå de grusomste massakrer, starte kriger, fengsle meningsmotstandere og angripe opposisjonelle.

Massakrene på 1400 palestinere i romjula og på nyåret i fjor var av en sånn brutalitet at høytid ikke var nok til å hindre kraftige reaksjoner. At Israel helt siden da har fortsatt med å holde Gaza avsperra fra resten av verden og har nekta det aller meste av nødhjelp å slippe inn til Gazas hardt prøvede befolkning har dessverre fått langt mindre oppmerksomhet, og de utenlandske diplomatene i Israel har nok gradvis blitt mindre hissige etter at massakrene tok slutt.

Men en torn i øyet på Israel er den voksende folkelige boikottbevegelsen. Palestinerne har de siste årene samlet seg i et stadig sterkere rop om rettferdighet, et rop om at Israels folkerettsbrudd må sanksjoneres, slik at de kan opphøre. Fremst i denne folkelige bevegelsen for sanksjoner mot okkupasjonsmakta står den politisk uavhengige Anti-Apartheid Wall Campaign, på folkemunne Stop the Wall.

SU er en av mange norske organisasjoner som har samarbeidet med organisasjonen de siste årene, og jeg har tidligere skrevet om at min palestinske bestekamerat Mohammad Othman ble arrestert i september, da han returnerte til Palestina etter en tur til Norge. Han sitter fortsatt fengsla. Uten lov eller dom. Ikke en gang noen anklage har han fått. I tre og en halv måned har han sittet bak murene, det meste av tiden i isolasjon, uten å engang få vite hva han er arrestert for. Mohammad er en fredelig menneskerettighetsaktivist, fengsla for sine meningers mot. I år måtte han møte det nye året bak apartheidstatens fengselsmurer, avskåret fra det meste av kontakt med omverdenen.

Og rett før jul ble sjefen hans, lederen av Stop the Wall, et av de mest fantastiske menneskene jeg noen gang har møtt, Jamal Juma' arrestert. Jamal er en sånn mann som har en fantastisk aura rundt seg. Selv når du kommer rett fra skyting på checkpoints, når du er uvel av all faenskapen du har sett etter en liten rundtur bak apartheidmuren på Vestbredden og du føler deg sliten og nedbrutt, så blir verden et lysere, roligere og tryggere sted når Jamal kommer inn i rommet. Han kan få hvem som helst til å slappe av og til å tro på at forandring og forbedring er mulig.

Uka før julaften kom israelske okkupasjonsstyrker til hjemmet hans i Jerusalem og arresterte han. Nå sitter han bak lås og slå, og det er umulig å vite hvor lenge han kan bli sittende. Hans forbrytelse er å arbeide for økt respekt for folkeretten og menneskerettigheter. For rettferdighet.

Det er en skam at Israel går til det skritt å arrestere menneskerettighetsaktivister. Men det bør ikke overraske dem som har jobbet en del med apartheidstaten Israel. Ei heller at mine kamerater blir sittende i en folkerettsstridig administrativ forvaring, uten tiltale, uten tilgang til advokat, og uten noen kontakt med omverdenen.

Men omverdenen finnes, og vi lar oss ikke tie. I morra kan du lese mer om arrestasjonene i Klassekampen, hvor jeg krever at Jonas Gahr Støre må på banen og fordømme Israels framferd mot Palestinas fredelige menneskerettighetsaktivister.