onsdag 6. januar 2010

Ytringsfrihetsdebatt


Nok en gang har ytringsfrihetsdebatten reist seg i Norge. Ikke fordi Mohammad, Jamal og den palestinske menneskerettighetsbevegelsen blir fengsla av Israel for å tvinges til taushet. Ikke fordi dansk politi har holdt klimaaktivister fengsla hele jula, antageligvis stikk i strid med internasjonale konvensjoner. Det er ikke fordi ytringsfrihet og organisasjonsfrihet er trua at debatten har reist seg.

Men fordi Mohammad-karikaturtegneren Westergaard har blitt angrepet med øks av en forstyrra mann som i følge politiet handlet på innfallsmetoden. Plutselig mener masse forståsegpåere at det er viktig at norske redaktører trykker Mohammad-karikaturene.

Jeg skjønner ikke helt hvorfor, men tror resonnementet må være at siden en muslimsk enkeltperson, med en forvridd islamistisk begrunnelse, angriper en mann som har brukt sin rett til å ytre seg til å lage noen ukloke og hetsende tegninger, så skal alle muslimer som føler seg krenket av disse tegningene straffes ved at de skal krenkes enda en gang. Jeg innser at det er en kronglete setning, men det er fordi det er et kronglete resonnement. Og så atpåtil så handler det å utsette noen for denne krenkelsen, i bunn og grunn om å forsvare ytringsfriheten. Hevder forståsegpåerne.

Det er trist at mange lever så fjernt fra den virkeligheten som nå rammer mine palestinske kamerater, eller Greenpeace-aktivistene i Danmark, at de virkelig tror at ytringsfrihet handler om å trykke hetsende tegninger.

Når det er sagt så er det selvfølgelig skremmende, totalt uakseptabelt og dessuten kriminelt at noen skarve tegninger får folk til å ty til vold mot tegneren. Men det er jo alle enige om. Dessuten er det selvfølgelig ikke sånn at alle muslimer føler seg krenket av tegningene. Men det er ikke poenget.

Ros til partikamerat Akhtar Chaudhry for kloke ord i denne debatten, og til partikamerat og Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim for å skjønne hva ytringsfrihet virkelig handler om og for å ha lagt press på danske myndigheter for å slippe klimaaktivistene fri.

4 kommentarer:

  1. Hei, Mali!
    Jeg ble glad da jeg leste innlegget i bloggen din og endelig fant en meningsfelle på dette punktet. Jeg synes ikke dette synspunktet har kommet nok frem i debatten. Jeg kan som deg heller ikke fatte at det er viktig å fornærme folk påny i ytringsfrihetens navn etter angrepet på Westergaard når hensikten kun er å vise at vi har lov til å ytre oss. Ytringsfriheten er en viktig rettighet som bør forvaltes med klokskap. Har man ikke noe nytt å tilføre debatten, har en også lov til å la være å ytre seg.
    Frode

    SvarSlett
  2. Jeg vil høre også hva de ukloke har å si. Fri meningutveksling, fri meningsdannelse stopper opp når debattantene legger bånd på seg av frykt for at en gal muslim skal komme å kappe hode av dem. Og da er friheten borte.

    Ingen har makt til å fornærme noen. Folk velger selv å føle seg fornærmet. Ingen kan kontrollere andres følelser.

    SvarSlett
  3. Jeg er fundamentalt uenig med deg i at man kan velge hva man skal føle, Yngvar. Følelser velges ikke, men man kan selvfølgelig velge hva slags handling følelsen medfører.

    Selvfølgelig skal alle få komme til ordet, det er ikke saken her.
    Men hva oppnår man ved å igjen og igjen trykke de samme Muhammedtegningene?

    SvarSlett
  4. Jeg synes det var unødvendig av aftenposten å trykke dem! Selvfølgelig er det noen som reagerer denne gangen og, slik som sist. I verste fall setter aftenposten nordmenn sine liv i fare ved å trykke dem. Hva er vitsen med det? Bare for å selge litt ekstra i disse finanstider?

    SvarSlett