Sivs krokodilletårer

Den økonomiske krisa åpenbarer også ei demokratisk krise, når også lønnsomme bedrifter trues av nedleggelse, stikk i strid med arbeidsfolks og lokalsamfunns interesser og ønsker. Jeg har skrevet om det i Klassekampen i dag:

Sivs krokodilletårer

Målet om å bevare arbeidsplasser krever en mye mer radikal politikk enn dagens. Og det krever også noe helt annet enn sutrende politikere som snur seg etter vinden.

Det er ikke noe nytt at Siv Jensen er utstyrt med frekkhetens nådegave. Hennes litt komiske kritikk av regjeringas manglende handlekraft i møte med nedleggingstrua Draka Comteq i Årnes kan i seg sjøl være på sin plass. Men kritikken blir nærmest patetisk når den kommer fra nettopp Siv Jensen og FrP, som er et av de partiene i Norge som faktisk mener at ingen regjering bør kunne gjøre noe for å stoppe denne type nedleggelser. Siv Jensen møter seg sjøl i døra når hun kritiserer regjeringa for at den formen for økonomi som hennes parti er den fremste pådriver for har negative konsekvenser som nedleggelse av lønnsomme bedrifter.

Sosialistisk Ungdom er en sosialistisk organisasjon fordi vi ser at kapitalismen ofte vil gi den type meningsløse og ødeleggende konsekvenser som det Draka-arbeiderne nå rammes av. Når demokratiet skal slutte ved fabrikkporten, og økonomien ikke er underlagt noen demokratisk kontroll, men tvert i mot eiernes egeninteresse, vil avgjørelser som er meningsløse for arbeidsfolk, for lokalsamfunn og for samfunnet som helhet likevel bli fatta. Det som betyr noe er nemlig at avgjørelsen gir mening for de som sitter på toppen og skummer fløten av andres arbeid, og ikke har øyne for annet enn muligheten til å øke sin egen fortjeneste. Dette er et system Siv Jensen er en varm forsvarer av, og hennes parti har gang på gang vist at de vil bygge ned de få verktøyene som finnes for arbeidsfolk og folkevalgte til å forsøke å styre samfunnets ressurser.

I SU har vi i motsetning til i FrP tillit til folk flest. Vi tror at mer demokrati, også over økonomien, vil bidra til at de avgjørelsene som fattes er noe flertallet er bedre tjent med. Derfor vil vi styrke de ansattes stilling og makt, ov vi mener at ansatte bør ha flertall i bedriftstyrene. Ja, aller helst bør arbeiderne selv eie sine bedrifter i fellesskap. Da vil ikke lokalsamfunn lide av at lønnsomme bedrifter legges ned og vi vil slippe å se den økende arbeidsløsheten dette fører med seg. Vi vil dessuten få langt mer effektive bedrifter fordi hver enkelt arbeidstaker vet at inntekten fra ekstra innsats går til en sjøl og ens eget lokalsamfunn, og ikke til søkkrike bedriftseiere langt utafor Norges grenser. Det gir motivasjon til å stå på hardere enn når en vet at kapitalistene på toppen stikker av med hele overskuddet.

SU krever at Regjeringa tar situasjonen til Årnes-arbeiderne på alvor og gjør det mulig for arbeiderne å få lån til å kjøpe opp fabrikken og fortsette produksjonen, dersom de ansatte selv ønsker dette. Og så ber vi om at Siv Jensen slutter å gråte krokodilletårer og heller begynner å stå for sin egen politikk. Mer demokrati er det som må til for å forhindre meningsløse nedleggelser, og ikke mer makt til et nyliberalt parti som lar seg styre av sine rike onkler.