Sivs krokodilletårer

Den økonomiske krisa åpenbarer også ei demokratisk krise, når også lønnsomme bedrifter trues av nedleggelse, stikk i strid med arbeidsfolks og lokalsamfunns interesser og ønsker. Jeg har skrevet om det i Klassekampen i dag:

Sivs krokodilletårer

Målet om å bevare arbeidsplasser krever en mye mer radikal politikk enn dagens. Og det krever også noe helt annet enn sutrende politikere som snur seg etter vinden.

Det er ikke noe nytt at Siv Jensen er utstyrt med frekkhetens nådegave. Hennes litt komiske kritikk av regjeringas manglende handlekraft i møte med nedleggingstrua Draka Comteq i Årnes kan i seg sjøl være på sin plass. Men kritikken blir nærmest patetisk når den kommer fra nettopp Siv Jensen og FrP, som er et av de partiene i Norge som faktisk mener at ingen regjering bør kunne gjøre noe for å stoppe denne type nedleggelser. Siv Jensen møter seg sjøl i døra når hun kritiserer regjeringa for at den formen for økonomi som hennes parti er den fremste pådriver for har negative konsekvenser som nedleggelse av lønnsomme bedrifter.

Sosialistisk Ungdom er en sosialistisk organisasjon fordi vi ser at kapitalismen ofte vil gi den type meningsløse og ødeleggende konsekvenser som det Draka-arbeiderne nå rammes av. Når demokratiet skal slutte ved fabrikkporten, og økonomien ikke er underlagt noen demokratisk kontroll, men tvert i mot eiernes egeninteresse, vil avgjørelser som er meningsløse for arbeidsfolk, for lokalsamfunn og for samfunnet som helhet likevel bli fatta. Det som betyr noe er nemlig at avgjørelsen gir mening for de som sitter på toppen og skummer fløten av andres arbeid, og ikke har øyne for annet enn muligheten til å øke sin egen fortjeneste. Dette er et system Siv Jensen er en varm forsvarer av, og hennes parti har gang på gang vist at de vil bygge ned de få verktøyene som finnes for arbeidsfolk og folkevalgte til å forsøke å styre samfunnets ressurser.

I SU har vi i motsetning til i FrP tillit til folk flest. Vi tror at mer demokrati, også over økonomien, vil bidra til at de avgjørelsene som fattes er noe flertallet er bedre tjent med. Derfor vil vi styrke de ansattes stilling og makt, ov vi mener at ansatte bør ha flertall i bedriftstyrene. Ja, aller helst bør arbeiderne selv eie sine bedrifter i fellesskap. Da vil ikke lokalsamfunn lide av at lønnsomme bedrifter legges ned og vi vil slippe å se den økende arbeidsløsheten dette fører med seg. Vi vil dessuten få langt mer effektive bedrifter fordi hver enkelt arbeidstaker vet at inntekten fra ekstra innsats går til en sjøl og ens eget lokalsamfunn, og ikke til søkkrike bedriftseiere langt utafor Norges grenser. Det gir motivasjon til å stå på hardere enn når en vet at kapitalistene på toppen stikker av med hele overskuddet.

SU krever at Regjeringa tar situasjonen til Årnes-arbeiderne på alvor og gjør det mulig for arbeiderne å få lån til å kjøpe opp fabrikken og fortsette produksjonen, dersom de ansatte selv ønsker dette. Og så ber vi om at Siv Jensen slutter å gråte krokodilletårer og heller begynner å stå for sin egen politikk. Mer demokrati er det som må til for å forhindre meningsløse nedleggelser, og ikke mer makt til et nyliberalt parti som lar seg styre av sine rike onkler.

Lappen bare for pappagutter?

I går skrev Aftenposten om at folk fort må betale opp til 50.000kr for å få tatt førerkortet, og at mye av årsaken er kjøreskoler som ikke opplyser godt nok om egne priser, som utnytter ungdoms usikkerhet og som gjør det vanskelig for de som vil ta lappen å velge det billigste alternativet.

50.000kr er vannvittig mye penger. Både for meg, for alle skoleungdommer, og for veldig mange foreldre. Når prisen på førerkortet har blitt så høy betyr det at mange ungdommer ikke får muligheten til å ta lappen i det hele tatt. Det kan igjen holde mange utafor arbeidslivet fordi de ikke får en kompetanse som ofte kan være forskjellen på å få en jobb og ikke få en jobb.

Det betyr både at vi må se på hvilke muligheter som finnes for å få lagt noe av kjøreopplæringa inn i skolen, sånn at det blir overkommelig for flere å ta lappen. Dessverre er ikke det gjort i en håndvending. I tillegg betyr det at vi må gjøre det vanskeligere for kjøreskolene å utnytte ungdoms usikkerhet og drive prisene på kjøreopplæringa opp.

Selvfølgelig er det nødvendig med skikkelig opplæring når man skal lære å kjøre bil. Og selvfølgelig koster det penger. Men når kjørelærere tar 50.000 pr elev og ikke en gang klarer å holde oversikt over og informere elevene om hvor store utgiftene blir fordi de har 500 elever, så sier det seg selv at noen tjener vannvittig mye penger på å overprise kjøreopplæringa. Dessverre er det sånn at det finnes mange useriøse kjøreskoler, som suger til seg langt mer penger enn det det faktisk koster å lære oss å kjøre bil.

Derfor oppfordrer jeg SUere og andre til å sende en mail til SU på post@su.no dersom dere kommer borti skikkelig useriøse kjøreskoler. Det kan være kjøreskoler som tar langt mer betalt enn de i utgangspunktet sa de ville gjøre, det kan være kjøreskoler som pålegger elevene langt flere kjøretimer enn de strengt tatt trenger, eller motsatt lar elever kjøre opp før de er klare sånn at man må gjøre det flere ganger og dermed får enorme utgifter. Det kan også være kjørelærere som utsetter elever for seksuell trakassering.

Send en mail med en grundig begrunnelse for hvorfor du mener din kjøreskole opptrer useriøst og utnytter ungdoms usikkerhet, og så sjekker vi det opp. De som virkelig fortjener det blir hengt ut på SU-gruppa på Facebook, slik at ikke andre ungdommer trenger å gå i samme felle, og slik at useriøse aktører faktisk må skjerpe seg.

Horekunder gjør meg kvalm

Dagbladet skriver om en undersøkelse gjennomført i Storbritannia for å kartlegge britiske horekunders syn på det å kjøpe sex. Jeg orker ikke skrive noen lang kommentar om det nå, men det er noe alvorlig galt med disse gutta sitt kvinnesyn når de klarer å si ting som:

«Vi lever i tida for hurtigkaffe og hurtigmat. Dette er hurtigsex.» (sex og kvinnekropp er en vare som hva som helst anna)
«Jeg synes synd på disse jentene, men dette er det jeg vil ha.» (jeg skjønner at det finnes andre mennesker i verden som også har følelser, men det eneste som betyr noe er meg selv)
«er skuffa. For noen bortkasta penger» (begge de to ovennevnte "oversettelsene" funker)
Og ikke minst:
«Mange menn går til prostituerte så de kan gjøre ting med dem som ingen ordentlige kvinner ville akseptert.» (det er greit å voldta når du betaler for det, for de er jo ikke ordentlige mennesker lenger når penger er involvert!?)

Grøss.

Eneste lyspunktet er jo at vi i Norge endelig har fått gjennomslag for at dette ikke skal være lovlig. Det er ikke i orden å bruke andre mennesker som om de slettes ikke var mennesker. Og voldtekt er voldtekt enten du betaler for det eller ikke.

Erkekonservative Høyre

Nå er det kaos og intern uenighet på gang i Høyre. Høyres kvinneforum har gått til angrep på mannfolkas pappaperm, og får støtte av Unge Høyre og enkelte andre høyrepolitikere som ansees som ideologiske. De forsøker å forklare at det er liberalt å sørge for at eldgamle og uønska strukturer og samfunnstrekk, som at omsorg for barn sees på som en kvinnegreie, får bestå.

Vel, det er det ikke.


Det var ikke så overraskende at Høyre i utgangspunktet var i mot at pappaer skulle få noen egne permisjonsuker som skulle legge til rette for at mannfolka ble hjemme noen uker for å bli kjent med barna sine. Den slags aktiv handling kan jo bidra til å skape forandring, og sånt liker ikke konservative høyrefolk. Men pappapermisjonen ble innført likevel, mest takket være SV, og den har vist seg å ha akkurat de ønska resultatene: Det at foreldrepermisjonen har blitt utvida med noen uker forbeholdt far har gjort at arbeidsgivere har blitt tvunget til å forholde seg til også sine mannlige ansatte som potensielle omsorgspersoner, og ordningen har derfor gitt menn større frihet og mulighet til å bruke tid med unga sine og utvikle seg som omsorgspersoner.

Men en slik endring er for mye å takle for Høyres kvinneforum. En gang konservativ, alltid konservativ. Nå vil de at de nye ukene, som altså er et tilbud til far, men ingen tvang, skal gjøres om til å bli generelle permisjonsuker som mor kan ta ut i stedet. For slik kan de forsikre seg om at de gamle strukturene og omsorgsrollene får best mulig vilkår til å leve videre. Det er erkekonservativt, ikke liberalt.

Heldigvis har menn satt pris på friheten og forsvarer nå sine nye muligheter og rettigheter :)

Skjønnhetens pris

På Dagbladet lyser følgende overskrift mot meg i dag:

Bli vakker for under 100kr

Jeg kjenner at det gjør meg forbanna. Hvorfor skal Dagbladet fortelle meg, og alle andre jenter og kvinner, at vi ikke er vakre i utgangspunktet, og at det er penger som skal til for å bli det?

Det er noen som tjener store penger på å gjøre oss jenter usikre på oss sjøl. Mediene spiller en nøkkelrolle som nyttige idioter for en utrolig skadelig industri, i tillegg til reklamen som skjønnhetsindustrien selv betaler for.

Men skjønnhetsindustriens press på oss jenter har også sin pris. Skjønnhetstyranniet er det som tar flest liv blant unge jenter i Norge i dag.

Jeg vil oppfordre leserne mine til å bruke dagen i dag til å gjøre litt for å veie opp for den usikkerheten som media, reklame og skønnhetsindustri prøver å skape. Gi deres venninner og medsøstre et kompliment som får dem til å rette ryggen og gå verden smilende i møte i dag!

Ved å bygge opp om hverandre og gjøre hverandre tryggere og sterkere gir vi skjønnhetsindustrien et litt dårligere utgangspunkt for å ødelegge folks liv.

Frihet!

Det nytter å kjempe og legge press på Israel :)

Rystende kvinnedrap

3 drap preger nyhetsbildet for tida. 3 ulike drapssaker med to viktige ting til felles:

1. Ofrene er kvinner
2. Drapsmennene er menn
(med et viktig forbehold knytta til den siste saken hvor siktede ikke har innrømmet straffeskyld og ikke er dømt)

Drapet på Oda Moe har sjokkert Norge. En 18-åring har drept den 15 år gamle nabojenta, tilsynelatende uten noen grunn eller motiv. Gutten har sjøl forklart at han drepte mye i dataspill og syntes det var vanskelig å skille mellom virkelighet og fiksjon, og at det var tilfeldig at det var nabojenta som ble offer for drapet. Drapet er en tragedie både for jenta og hennes pårørende, og for 18-åringen og hans venner og familie.

Linn-drapet i Trondheim ligner på denne saken i det at drapet kom som et sjokk på alle. En 24 år gammel mann har drept ei 29 år gammel jente i sin egen bekjentskapskrets. Motivet er ukjent.

Det siste kvinnedrapet som nå ryster Norge ser ut til å være et mer tradisjonelt kvinnedrap. En trebarnsmamma har blitt stukket ihjel, og hennes eksmann er siktet for drapet. Mannen har tidligere hatt besøksforbud og vært anmeldt for vold mot ekskona, men har ikke innrømmet å ha drept henne. Saken er dermed ikke oppklart og jeg skal ikke trekke noen konklusjoner i denne saken. Men tankene går lett til de mange sakene vi har sett de siste årene hvor eksmenn eller ekskjærester har drept kvinnene de har vært sammen med, ofte etter en voldelig forhistorie.

Dette er dypt tragiske saker, og de rører ved alle som leser om dem. Spørsmålet som de fleste stiller seg er hvorfor slike meningsløse drap skjer?

Når Norge topper internasjonale statistikker pleier vi å høre om det. Likevel er det ikke så kjent at Norge er et av svært få land i verden som enkelte år har opplevd at antallet kvinnedrap er større enn antall drepte menn. Det er en statistikk til ettertanke. Hvorfor er kvinnedrap så vanlig?

Jeg vil anbefale denne artikkelen om at æresdrap også er et norsk fenomen. Og oppfordrer dere til å ta diskusjonen i vennegjengene deres, rundt lunsjbordet og hjemme: Hva er det med mannsrollen som gjør at menn dreper kvinner? Og ikke minst, hva kan vi gjøre med det?

Ytringsfrihetsdebatt

Nok en gang har ytringsfrihetsdebatten reist seg i Norge. Ikke fordi Mohammad, Jamal og den palestinske menneskerettighetsbevegelsen blir fengsla av Israel for å tvinges til taushet. Ikke fordi dansk politi har holdt klimaaktivister fengsla hele jula, antageligvis stikk i strid med internasjonale konvensjoner. Det er ikke fordi ytringsfrihet og organisasjonsfrihet er trua at debatten har reist seg.

Men fordi Mohammad-karikaturtegneren Westergaard har blitt angrepet med øks av en forstyrra mann som i følge politiet handlet på innfallsmetoden. Plutselig mener masse forståsegpåere at det er viktig at norske redaktører trykker Mohammad-karikaturene.

Jeg skjønner ikke helt hvorfor, men tror resonnementet må være at siden en muslimsk enkeltperson, med en forvridd islamistisk begrunnelse, angriper en mann som har brukt sin rett til å ytre seg til å lage noen ukloke og hetsende tegninger, så skal alle muslimer som føler seg krenket av disse tegningene straffes ved at de skal krenkes enda en gang. Jeg innser at det er en kronglete setning, men det er fordi det er et kronglete resonnement. Og så atpåtil så handler det å utsette noen for denne krenkelsen, i bunn og grunn om å forsvare ytringsfriheten. Hevder forståsegpåerne.

Det er trist at mange lever så fjernt fra den virkeligheten som nå rammer mine palestinske kamerater, eller Greenpeace-aktivistene i Danmark, at de virkelig tror at ytringsfrihet handler om å trykke hetsende tegninger.

Når det er sagt så er det selvfølgelig skremmende, totalt uakseptabelt og dessuten kriminelt at noen skarve tegninger får folk til å ty til vold mot tegneren. Men det er jo alle enige om. Dessuten er det selvfølgelig ikke sånn at alle muslimer føler seg krenket av tegningene. Men det er ikke poenget.

Ros til partikamerat Akhtar Chaudhry for kloke ord i denne debatten, og til partikamerat og Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim for å skjønne hva ytringsfrihet virkelig handler om og for å ha lagt press på danske myndigheter for å slippe klimaaktivistene fri.

Avsløring! Obama sto bak angrepet på Berlusconi!

Jeg har ikke fått kommentert førjulsangrepet på Berlusconi, men nå er bildeserien her som viser det egentlige hendelsesforløpet!

Takk til Eirik for fantastisk fotomontasje :)

Å tvinges til taushet

Apartheidstaten Israel ligger ikke på latsida sjøl om det er høytid. Tvert i mot. Israel har lang erfaring med å utnytte høytider til å begå de grusomste massakrer, starte kriger, fengsle meningsmotstandere og angripe opposisjonelle.

Massakrene på 1400 palestinere i romjula og på nyåret i fjor var av en sånn brutalitet at høytid ikke var nok til å hindre kraftige reaksjoner. At Israel helt siden da har fortsatt med å holde Gaza avsperra fra resten av verden og har nekta det aller meste av nødhjelp å slippe inn til Gazas hardt prøvede befolkning har dessverre fått langt mindre oppmerksomhet, og de utenlandske diplomatene i Israel har nok gradvis blitt mindre hissige etter at massakrene tok slutt.

Men en torn i øyet på Israel er den voksende folkelige boikottbevegelsen. Palestinerne har de siste årene samlet seg i et stadig sterkere rop om rettferdighet, et rop om at Israels folkerettsbrudd må sanksjoneres, slik at de kan opphøre. Fremst i denne folkelige bevegelsen for sanksjoner mot okkupasjonsmakta står den politisk uavhengige Anti-Apartheid Wall Campaign, på folkemunne Stop the Wall.

SU er en av mange norske organisasjoner som har samarbeidet med organisasjonen de siste årene, og jeg har tidligere skrevet om at min palestinske bestekamerat Mohammad Othman ble arrestert i september, da han returnerte til Palestina etter en tur til Norge. Han sitter fortsatt fengsla. Uten lov eller dom. Ikke en gang noen anklage har han fått. I tre og en halv måned har han sittet bak murene, det meste av tiden i isolasjon, uten å engang få vite hva han er arrestert for. Mohammad er en fredelig menneskerettighetsaktivist, fengsla for sine meningers mot. I år måtte han møte det nye året bak apartheidstatens fengselsmurer, avskåret fra det meste av kontakt med omverdenen.

Og rett før jul ble sjefen hans, lederen av Stop the Wall, et av de mest fantastiske menneskene jeg noen gang har møtt, Jamal Juma' arrestert. Jamal er en sånn mann som har en fantastisk aura rundt seg. Selv når du kommer rett fra skyting på checkpoints, når du er uvel av all faenskapen du har sett etter en liten rundtur bak apartheidmuren på Vestbredden og du føler deg sliten og nedbrutt, så blir verden et lysere, roligere og tryggere sted når Jamal kommer inn i rommet. Han kan få hvem som helst til å slappe av og til å tro på at forandring og forbedring er mulig.

Uka før julaften kom israelske okkupasjonsstyrker til hjemmet hans i Jerusalem og arresterte han. Nå sitter han bak lås og slå, og det er umulig å vite hvor lenge han kan bli sittende. Hans forbrytelse er å arbeide for økt respekt for folkeretten og menneskerettigheter. For rettferdighet.

Det er en skam at Israel går til det skritt å arrestere menneskerettighetsaktivister. Men det bør ikke overraske dem som har jobbet en del med apartheidstaten Israel. Ei heller at mine kamerater blir sittende i en folkerettsstridig administrativ forvaring, uten tiltale, uten tilgang til advokat, og uten noen kontakt med omverdenen.

Men omverdenen finnes, og vi lar oss ikke tie. I morra kan du lese mer om arrestasjonene i Klassekampen, hvor jeg krever at Jonas Gahr Støre må på banen og fordømme Israels framferd mot Palestinas fredelige menneskerettighetsaktivister.