mandag 23. november 2009

Primitiv og usexy høyreside

Innlegget i VG har blitt etterspurt, her er det!




Primitiv høyreside

Er målet med seksualundervisning at ungdommen ikke skal bomme på hullet? At vi skal beholde klærne på? Eller kan vi og håpe på flere orgasmer og mindre seksuell trakassering?


De siste ukene har det blitt kastet nytt lys på seksualundervisninga i skolen, etter at SU har fått økt fokus på seksuell trakassering, kjønnsbasert mobbing og styrking av seksualundervisninga inn i Soria Moria. SU har lenge krevd ei seksualundervisning som fokuserer på at sex faktisk i ganske liten grad handler om reproduksjon, men som oftest handler om nytelse, oftere enn vi tror handler om overgrep, og altfor ofte handler om makt. Vi ønsker ei undervisning som ikke konsentrerer seg om aktive sædceller som svømmer ivrig mot en passivt ventende eggcelle etter at sexens mål, den mannlige utløsning, er fullendt. Tvert i mot vil vi ha ei seksualundervisning som rokker ved tradisjonelle kjønnsroller, som lærer oss hva klitoris er og som forteller oss at det er like naturlig at to jenter har sex med hverandre bare for gøy, som at noen i klassen plutselig skulle sette i gang med å lage et barn.


At et kristenkonservativt og homoskeptisk KrF neppe liker drømmene våre, er bare å forvente. Partiet med større drømmer enn billigere bensin, sover best når ungdommen har hendene over dyna uvitende om hva klitoris måtte være. Men at angrepene kommer fra det unge, fremadstormende i Høyre kan virke mer overraskende. Tidligere leder i Unge Høyre, nå Stortingsrepresentant, Torbjørn Røe Isaksen vil ha seg frabedt at de rødgrønne legger seg opp i seksualundervisninga. For folk har jo hatt sex til alle tider, uten at staten har behøvd å fortelle dem åssen de skal få det til! Høyres Wonderboy mener tydeligvis at så lenge gutta finner hullet er oppdraget utført, og dermed er det unødvendig å lære om noe annet. Han har åpenbart ikke fatta poenget med seksualundervisning. Mens musikkundervisninga handler om noe mer enn å finne play-knappen, og norskundervisninga handler om noe mer enn å lære å lese, så må seksualundervisninga handle om noe mer enn forplantning.


I dag er det sånn at 6 av 10 jenter i skolen har opplevd uønska seksuell oppmerksomhet. De fleste jenter opplever begrensninger i hverdagen på grunn av frykt for trakassering og overgrep. Onani er fortsatt tabubelagt blant altfor mange jenter og vi har ikke en gang et slangord for den feminine utgaven av runking. Unge homofile føler seg fremmedgjort i møte med skolens forplantningslære, og både homofile gutter og alle seksuelt aktive jenter lærer at deres seksualitet kommer i andre rekke så lenge forplantning er målet med sex. I tillegg ser vi høye aborttall og at Norge ligger på Europatoppen i utbredelsen av Klamydia og andre seksuelt overførbare sykdommer.


Selv høyresida må innse at samfunnet må ta dette på alvor, og at alt annet er skikkelig bakstreversk. Målet med seksualundervisninga bør verken være et virkelighetsfjernt ønske om at ungdommen skal beholde klærne på, eller å spre primitive holdninger om at enhver som klarer å få sperm inn i vagina er utlært om sex.


PS: Da jeg søkte på bilde-google på "seksualundervisning" for å illustrere bloggposten, kom det opp bilde av ingen ringere enn min kjære nestleder, Ingrid Grov Mannsverk. Props og ballonger til Ingrid ;)

14 kommentarer:

  1. Overskriten er like saklig som "Tøytete og horete venstreside".

    SvarSlett
  2. Tusen takk for et viktig, og etter min mening riktig, innlegg! Jeg blogga sjøl rundt samme tema for ei uke sia, ta gjerne en titt.
    Håkon: greit nok med kritikk mot overskrifta, men da betyr det at du er enig i resten av teksten?

    SvarSlett
  3. Essensen i diskusjonen er: Vet staten (les: du) bedre enn barnas foreldre hva barna burde lære på skolen? Det er ikke rart du klarer å plukke fra hverandre argumentasjonen til «høyresiden» når de allerede har godtatt premissene dine.

    Grunnen til at de er mot det er at hvordan du skal gi deg selv en orgasme ikke er like essensielt å vite som hvordan mennesker formerer seg, og de ønsker ikke en totalhjernevasking av barna i skolen men heller at den da skal holde seg til det essensielle. Den eneste måten å gi foreldrene tilbake ansvaret for deres eget barn er selvsagt å la skolene styres av tilbud og etterspørsel i et 100% fritt samfunn, som da selvsagt inkluderer en fri økonomi.

    Og så, noen av feilene dine:

    «For folk har jo hatt sex til alle tider, uten at staten har behøvd å fortelle dem åssen de skal få det til! Høyres Wonderboy mener tydeligvis at så lenge gutta finner hullet er oppdraget utført, og dermed er det unødvendig å lære om noe annet.»

    Stråmannargumentasjon: Å mene at å finne huller er alt som er sex er ikke en logisk konsekvens av å mene at staten burde holde seg unna.

    «Onani er fortsatt tabubelagt blant altfor mange jenter og vi har ikke en gang et slangord for den feminine utgaven av runking.»

    Schlik, schlik, schlik, en immitasjon av lyden det lager. (Fap, fap for guttene)

    Problemene i den nest siste paragrafen etterfulgt av konklusjonene i den siste:

    Non sequitur: Problemene peker kun på at ungdom burde lære mer om sex som en mulig løsning, ikke at staten burde gjøre det.

    SvarSlett
  4. Kjære Amethana.

    Jeg ser du er en heftig tilhenger av det frie marked, jeg skal ikke begi meg ut på hele den nå. Men du medgir at ungdom på en eller annen måte må lære mer om sex. Hvilket alternativ foreslår du til seksualundervisning? Vi ser jo alle løsningene "det frie marked" tilbyr. Enten porno eller sukkersøte/ironiske ungdomsfilmer som stort sett spiller på søt, flink jente møter tøff gutt og de forelsker seg, eller gutter som oppfører seg som dyr og har seg med hver blondine han møter. Hvilken av de respekterer ungdommers nysgjerrighet om kroppen sin og om sex? Jeg håper heller ikke du mener foreldrene har ansvaret. For de færreste er det spesielt kult å prate med mamma og pappa om sex når de er 14-16.

    SvarSlett
  5. Kjære Helene,

    «Men du medgir at ungdom på en eller annen måte må lære mer om sex.»

    Ikke nødvendigvis «må» i den forstand at vi skal tvinge dem, nei, bare at det hadde vært en mulig løsning på problemene hun nevner.

    «Hvilket alternativ foreslår du til seksualundervisning?»

    Du mener hvilket alternativ jeg forslår til *statlig* seksualundervisning? Det første jeg kommer på er privat seksualundervisning. Deretter kommer hjemmeskolering, autodidaktisme (selv leste jeg bøker min familie kjøpte meg), kveldsskole, eller ikke overhodet, alt etter hva foreldrene mener best reflekterer de verdier barnet bør ha.

    «Vi ser jo alle løsningene "det frie marked" tilbyr. [...]»

    Bøker er ikke en del av det frie marked? Privatskoler hadde ikke vært en del av det frie marked?

    «Jeg håper heller ikke du mener foreldrene har ansvaret. For de færreste er det spesielt kult å prate med mamma og pappa om sex når de er 14-16.»

    Er det *så* mye bedre når pappa Stat har ansvaret i stedet? Foreldrene har ansvaret for å gi barna en oppdragelse, lære dem forskjellene på rett og galt, å gjøre dem til gode mennesker, men sex, selve årsaken til at de har et barn overhodet, er liksom for mye? Gitt valget mellom min mor og min lærerinne hadde jeg valgt min mor.

    SvarSlett
  6. Privat seksualundervisning blir for meg som all annen privat undervisning - begrenset til de som har råd. Og jeg klarer ikke helt se for meg at foreldre bestiller og kjøper seksualundervisning til barna sine. Om hjemmeskolering - det er jo flott at du har foreldre som har muligheten til å hjemmeskolere deg, men det er det slett ikke alle som har. Skal kbred og god unnskap om sex og kropp begrenses til barn av foreldre som enten har penger nok eller selv har kompetanse til å lære det bort?

    Du sier det er opp til foreldre å bestemme hvilke verdier barna skal vokse opp med i forhold til sex og kjønn? Måten seksualundervisningen idag tar opp homoseksualitet er slett ikke perfekt, men heldigvis er det en del av den. Jeg synes virkelig synd på alle de homofile i din idealverden som vokser opp hos konservative foreldre, og lærer at det er synd og skam å forelske seg i en av samme kjønn. Ja, jeg mener faktisk "pappa" eller "mamma" stat har i oppgave å lære norske barn at det er helt ok å elske den man vil, uansett kjønn. Og nå er det faktisk slik at sex er mye mer enn "årsaken til at det finnes barn overhodet". Og som Mali sier, sex handler veldig ofte om makt. I hjem der mor blir voldatt og slått blir vel neppe barna fortalt at sex skal være godt for begge parter. Men det er vel et verdisyn foreldrene har lov til å velge for barna sine?

    Kanskje har du rett, mange vil heller lære om sex av mor og far hjemme. Men jeg tror også mange foreldre der ute er glad for at barna også får seksualundervisning på skolen, nettopp fordi mange ikke vet helt hva man skal si om alle de vanskelige følelsene man opplever i tenårene.

    SvarSlett
  7. Så du appelerer til moral, og at det er statens oppgave å sørge for at de stakkars barna ikke får gal mening om noe som helst fordi det ville vært urettferdig. Får jeg spørre deg om, hva er din mening om definisjonen av verdier, godt og ondt, hvor får en verdier fra, og hvem som bør tjene på dem? Her er mine:

    En verdi er noe en gjør en handling for å skaffe seg eller beholde, eller for negative verdier, å bli kvitt eller aldri få. Definisjonen av verdi krever at du har noe som gjør handlingen, et levende vesen.

    Materie og energi kan aldri forsvinne, bare skifte form. Hvis du fordamper vann går det bare over til å være damp, og hvis du brenner en fyrstikk går den bare over til å bli varme og røyk, og du kan derfor ikke si at den har noe moralsk godt og ondt. Liv er fundamentalt annerledes, da det for å overleve krever en serie med selvopprettholdende handlinger. En plante må grave sine røtter i jorden og strekke seg mot solen for å få næring, på samme måte som en fugl må lære seg å fly og jakte insekter for å overleve. Det er fra dette godt og ondt kommer: Alt som fremmer ens overlevelse er godt og alt som fremmer ens død er ondt. I vårt dagligliv skilles disse som oftest fra hverandre med hva som gjør oss glade og hva som gjør oss triste, grunnet evolusjon og lignende. De er selvsagt ikke akkurat det samme, men det er en sterk og direkte relasjon.

    Som et eksempel, forestill deg en udødelig, udestruerbar robot. Den vil ikke se på det som godt å bygge seg et hus: Hvis den sover ute har det ingen konsekvenser; den vil ikke se på en måltid som godt: Den har ikke noe behov for mat; og den vil ikke se på jordens undergang som dårlig: Det har ingen innvirkning på den overhodet. En slik robot kan derfor ha hverken verdier eller noe godt og ondt, men med en gang den trenger noe for å overleve vil dette være godt for den.

    Så hvor får en verdier fra? Mennesket, som det eneste dyret vi vet om i dag, er rasjonelt. I stedet for å stole på instinkt som hunder og fugler, eller kun vår natur som planter og sopp, må vi hele tiden velge, først om vi vil tenke eller ikke, og så hva vi tenker er best. Beveren vet instinktivt at den skal lage en demning for å beskytte mot rovdyr, men det er ingenting i oss som sier at vi instinktivt skal lage en demning for å produsere hydroelektrisk energi.

    Hvem bør tjene på dem? At det gode skal være noe godt for en å velge forutsetter det at det er en selv som tjener på det. Det er fra dette den mest grunnleggende eiendomsretten kommer fra: Du eier ditt eget liv. Eierskap er forresten definert som kontroll over en sjelden ressurs, og ditt liv er definert som din tanke, din kropp, og din tid. (tanke+kropp)*tid modulo mål = arbeid, så ditt arbeid er per definisjon også en del av ditt liv.

    (det ble for langt, så jeg må dele det i 2)

    SvarSlett
  8. Hva slags politikk som blir resultatet av dette:

    Disse definisjonene fører til at det som er ens eget gode ikke nødvendigvis er det samme som andres gode, f.eks. det vil være en god ting for en å stjele dersom det ikke er noen rissiko for represalier. Statens oppgave blir da å være et kollektivt selvforsvar som skaper rissiko for represalier for alle som forbryter seg på andres eiendomsrett over deres eget liv, men staten må aldri, aldri krenke individets eiendomsrett selv, da dette direkte fører til mindre godhet og et fenomenalt potensial for mer krenking av individets eiendomsrett da staten kun kan straffes av seg selv. Krenkning av et individs eiendomsrett kalles forresten vold, initiering av vold er overgrep, voldsbruk som ikke er initiert er selvforsvar.

    Statens rett til selvforsvar på barnets vegne blir, siden barnet ikke er ansett som myndig, begått ut fra hva det er allmenn enighet om et rasjonellt menneske ikke frivillig ville gått med på, som fysiske overgrep og muligens fraværende utdannelse, forutsatt at en annen familie/organisasjon var villig til å betale det (foreldrene kan dog fint lære barna opp hjemme selv). Hva en bør lære om sex, sammen med religion, filosofi, osv. kan det ikke sies å være allmenn enighet om, så i min «idealverden» hadde du fortsatt kunne sendt barna dine på en sosialistskole selv om det oppfordrer til strukturell vold :)

    Det er dette, og kun dette, som er kapitalisme, og tilnærminger til det har opp gjennom historien skapt mest mulig velstand for flest mulig folk, har dratt vest-europa ut av en tid der minimum 8% var på sultegrensen til enhver tid, gjort barnearbeid til kun et gys fra fortiden, fjernet rissikoen sultkatastrofer, og mye annet. Betviler du noen av disse faktaene vil jeg med glede gi deg kilder og forklare deg hvorfor det er slik.

    Konklusjonene av det over angående det emnet vi diskuterte er:

    At en har en rettighet medfører at staten har rett til å bruke vold for å gi en det. Når en har rett på skole medfører det at folk som ikke ellers hadde vært villige til å finansiere det blir fratatt sin rasjonelle oppfattelse av det gode med trussler om frihetsberøvelse, altså et klart overgrep og derfor ondt, gitt definisjonene over. Når du slenger på at dere vil ulovliggjøre privatskoler eller på andre måter gjøre det umulig for dem å operere blir det enda verre.

    Men når den skolen i tillegg skal lære elevene ting som seksualundervisning blir det så ille at til og med sosialdemokratene Mali kaller «høyresiden» begynner å reagere.


    Jeg tror din definisjon av godt og ondt er altruisme, dvs. det gode for deg er det som er godt for andre, da det er dette som fører til den kollektivismen du forfekter, men jeg vil gi deg en mulighet til å forklare deg før jeg peker ut det som er galt med det.

    Med hjertlige menneskeelskende hilsener og håp om at jeg når din rasjonalitet,
    - Amethana

    SvarSlett
  9. Det var et langt svar, men kan jo prøve å tolke hva du mente. Okei; du sier jeg er altruistisk som mener skolen har som oppgave å fortelle barn at det er greit å bli forelsket i den de vil. Det innskrenker deres frihet? Beklager, jeg bare forstår ikke helt hvordan du kom fram til den slutningen. Eller er det foreldrene som du nevnte tidligere som da får friheten sin innskrenket? Gir det barna mer frihet å kun ha foreldre å lære av? Jeg sier ikke at foreldre/familie ikke har noe å si eller ikke er grunnleggende for et barns oppvekst. Det kan hende jeg virket som om jeg ikke så verdien av familie, det gjør jeg uten tvil. Men jeg mener allikevel at som storsamfunn så har vi faktisk et ansvar ovenfor hverandre. Og jeg mener vi har et ansvar for at alle barn/ungdom skal vokse opp og vite at de kan være den de vil. Jeg synes du har et underlig syn på strukturvold. Jeg for min del vil mye heller at en lærerinne/lærer skal fortelle meg at jeg kan føle meg bra med meg selv uansett, enn å høre på hva mote-industrien, kosmetikkindustrien og holywood forteller meg om meg selv. Jeg føler meg mye mer "voldtatt" når jeg ser en hm-plakat, eller om jeg hadde vært homofil kun sett sensuelle bilder av menn og kvinner, enn når jeg har seksualundervisning på skolen.

    SvarSlett
  10. Og en ting til;

    Du har en veldig flott og intellektuell tilnærming på dette, men ærlig talt tror ikke jeg dette har så innmari mye å si for de jentene og guttene der ute som sulter seg fordi de ikke er like tynne som de som åpenbart er forbildet; utmagrete modeller på catwalken. Eller ungdommene som tar livet av seg fordi de føler at de ikke er "riktig satt sammen" fordi de er forelsket i kompisen av samme kjønn. Jeg har ingen utdanning i filosofi, men for meg ser det ikke ut som kapitalismen har løsningen på dette. Snarere motsatt. Og jeg trenger ikke ta en grad i politisk filosofi for å se det.

    SvarSlett
  11. Alle får sin eiendomsrett krenket når barn har rett på skolegang, fordi de blir tvunget til å betale for noe de kanskje ikke vil ha. Jo mer de ikke vil ha de tvinges til å betale for, desto verre blir overgrepet. Jeg vil og mye heller ha en slik lærer enn moteindustrien, men jeg synes ikke man burde bruke vold mot fredelige mennesker for å gi dette tilbudet til alle. Hvis du ikke liker HM-plakater kan du velge å ikke oppholde deg på steder som har disse, og hvis noen nekter sin homofile sønn å leve ut sin legning er det selvfølgelig umoralsk, men det rettferdiggjør ikke å krenke andre. Mitt eneste ansvar ovenfor andre er å ikke skade dem.

    Jeg har heller ingen formell utdanning innen filosofi, og jeg trenger heller ingen for å se at tvang ikke er en god løsning på disse problemene. Det som nytter er å spre rasjonalitet og gode holdninger på fredelig vis, så hvis en vil dette problemet til livs er det mye bedre å gjøre noe selv enn å mase på a staten skal tvinge andre.

    SvarSlett
  12. Det jeg mente med det var at jeg ser ikke hvordan den friheten, reell frihet, er der i en kapitalistisk verden. Hadde jeg hatt mer frihet om alle skoler kostet penger? Ja, jeg hadde hatt den friheten å ikke måtte gå på skolen. Men nå spørs det litt hvordan man ser på frihet. Hvis du bruker den abstrakte direkte definisjonen av frihet så har du vel rett. Men den friheten betyr ingenting for de aller fleste. For de aller fleste er frihet muligheten for å ta seg en utdannelse, slik verden ser ut idag. Og i en verden med kun privatskoler som koster skjorta, vil ikke den friheten være et alternativ for folk som ikke allerede har økonomi til å ta en utdanning. Det er pga det offentlige skolestystemet at de fleste av oss idag har den friheten vi har. Så jeg tror vi har litt forskjellige ideer om hva frihet er.

    SvarSlett
  13. Jeg har ikke sagt så mye om frihet, men ok: Frihet, som definert i det hohfeldianske analytiske systemet, er det du ikke har en plikt til å la være å gjøre. Eiendomsrett, som jeg har forklart hvorfor er essensiell over, kan en kunn ha fullt og helt når andre ikke har frihet til å krenke den, og kapitalisme er det sosiale systemet der en ikke har dette, såkalt «negativ frihet». Frihet til å drepe er også en «reell frihet», men da denne vil krenke andres eiendomsrett over seg selv er den lite heldig.

    Frihet til å gå på skole kommer av seg selv gjennom avtalefrihet, dvs. at to samtykkende parter kan avtale å gjøre hva de vil, noe som er korollar til eiendomsrett. Det du da vel mener er om folk, når de ikke har evne til å inngå en avtale, skal ha et krav på at andre betaler det for dem (for det blir uansett ikke gratis). Å ta noe av andre som rettmessig tilhører dem kalles tradisjonelt tyveri, og det burde være åpenbart at dette er umoralsk, lovlig eller ikke (ansvaret ligger dog på staten, så du er ikke en tyv om du utnytter deg av offentlige tilbud).

    Når det kommer til om folk får råd til dette er en over på økonomi, og all erfaring så langt i verdenshistorien viser at frie privateide markeder gjør en mye, mye bedre jobb enn offentlig styring når det kommer til å gi folk det de vil ha, billigst mulig. Litt googling viser at det i Norge i dag koster rundt 7000-10000 kroner per elev per år å sende et barn på skolen, med ganske kraftige rabatter for søsken. Dette er etter dekking av 85% av det det koster å ha en elev i den offentlige skolen, men utenom støtte til husleie/bygninger, så totalt rundt 60% (hvilket igjen vil si at folk som i dag ønsker å sende sine barn på privatskole betaler de resterende 40%-ene to ganger, en over skatteseddelen og en til privatskolen). En hadde samtidig fått det konkurranseutsatt, hvilket vil si at skolene konkurrerer om å gi best mulig utdanning til minst pris, og dermed sannsynligvis sluppet skandalene en så ofte hører om med fallende skåre i internasjonale målinger, reformer med motsatt virkning, osv. 11-16000 kroner i året tror jeg så godt som alle hadde klart å betale, og de som ikke klarer det kunne fått dekket dette med privat veldedighet (for slike store samfunnsmessige endringer må det uansett en ganske stor kulturell endring til, så dette er langt fra urealistisk. Hvis en ser til USA f.eks. gir de konservative langt mer til veldedighet enn de venstreorienterte, og jeg tror mye av det samme hadde skjedd her.)

    SvarSlett
  14. Nå vet jeg ikke helt om det er USA vi vil sammenligne oss med. Har bodd der selv, og ser at forskjellene mellom fattig og rik er ganske sjokkerende sammenlignet med Norge. Hadde den teorien fungert i realiteten ville vel alle amerikanere hatt en god utdanning? Eller så hadde det vært lik mulighet for alle? Desverre ser det ikke ut som det er sånn. De fleste barn av fattige foreldre i arbeiderklassen kommer seg ikke ut av fattigdommen. Kriminaliteten er langt større i fattige områder. Når du fra du er liten får en følelse av at du og din familie ikke er "like bra" som de som går på den fine skolen eller de som har foreldre som har råd til å sende deg på universitetet, tror jeg det skal mye til for at du alene skal få trua på deg sjøl til å tro at du kan gjøre hva du vil. Og hvis foreldrene dine ikke har råd (nå prater jeg om USA) til å sende deg på universitet som koster ofte over 100 000 i året, skal det mye til praktisk for å få det til også. Jeg tror det ligger mye mer i det enn matematiske regnestykker i økonomien og filosofiske teorier. Det er mennesker det er snakk om, det pleier ikke å være nok å sette de i et regnestykke.

    SvarSlett