Stress øker sykefraværet

Det bør ikke overraske noen, men i dag kan den blå avisa Aftenposten og nettstedet E24 slå fast at Færre folk gir flere syke.

Jeg blir ganske provosert over dem som prøver å framstille de gode trygdeordningene som arbeiderklassen i Norge har kjempa fram som et onde, fordi det gjør det mulig for folk å misbruke dem. Høyresida, FrP og deler av Arbeiderpartiet har brukt de siste ukene til å bygge opp rundt en mistillitskultur i Norge der de vil mistenkeliggjøre våre medmennesker for å kunne legitimere å angripe våre hardt tilkjempede velferdsordninger. Det vil jeg ha meg frabedt.

Men i dag har selv de blåeste mediene meldt om at de fleste gjennomskuer propagandaen. En ny undersøkelse viser at nordmenn flest mener at lav bemanning og tidspress er den aller viktigste grunnen til at folk blir sykmeldt. Videre følger tidsklemme og dobbeltarbeidende kvinner, samt omstillinger og omorganiseringer i private og offentlige virksomheter.

Da er det arbeidslivet vi må gjøre noe med, ikke sykelønnsordninga. Å svekke velferdstjenestene og sørge for at de som rammes av dårlig helse skal ta regninga slik at de friske skal slippe å bidra så mye, det er fryktelig usolidarisk. Enten det kommer fra Unge Høyre eller Jens Stoltenberg sin munn.

Lov å si nei

Kontoret er konstant fylt av helikopterstøy, nettavisene overgår seg selv i talentløse overskrifter, menn går rundt i Oslos gater med maskingeværer og på radioen er det ustoppelig Obama-gnål.

En dag litt utenom det vanlige altså.

I anledning fredsprisutdelinga har Dagbladet gitt meg utfordringa:

1. Hva er din hilsen til Obama?
2. Hva ville du spurt om hvis du fikk ett spørsmål?

Her er mine svar:

1. Hei Herr President. Du vet det er lov å si nei når middelaldrende menn vil gi deg gaver du ikke fortjener for å få lov til å ta deg i hånda?

2. Oslo er mest kjent for Nobelprisen og Oslo-avtalen mellom Israel og palestinerne. Den kom i stand etter at Gerorge Bush senior brukte USAs økonomiske makt til å presse Israel til forhandlingsbordet. Når har du tenkt til å gjøre det samme?

Men dessverre lar jo ikke Obama verken meg eller pressen få lov til å stille spørsmål.

Og pressedekninga blir deretter... Vil derfor utlyse en liten konurranse: Hvilken sak er dagens verste?

Foreløpig har vi følgende nominerte:
Glemte å trekke ut stolen,
- Han tok rundt meg!
Eller
Michelle på teselskap
med ingressen: Førstedame Michelle Obama er på privat samtale med statsministerfrue Ingrid Schulerud mens mennene snakker politikk.

For oss som syns fred er viktigst, anbefaler jeg demonstrasjonen kl 18.00 på Jernbanetorget.

Se opp for Oppdrettsministeren!

Oppdrettsminister Lisbeth Berg-Hansen er mye i media for tida. Hennes eierandeler i oppdrettsnæringa har fått mange til å stille spørsmål ved hennes egnethet til jobben, hennes habilitet og hennes holdninger knytta til viktige spørsmål som lakselus og rømming.

Selv er jeg mest bekymra for hennes politiske syn, ettersom hun har en bakgrunn som er langt mer blå enn rødgrønn. Legger ut et innlegg jeg hadde på trykk i VG på søndag:

Se opp for Oppdrettsministeren

Havet og fisken er viktig for alle nordmenns framtid. Ei forutsetning for arbeidsplasser og verdiskaping langs kysten er forsvarlig og demokratisk forvaltning av den rikdommen som fisken er. Markedsprinsippene som rår i fiskeriene i dag monopoliserer ressursene og kapitalen, og fører til at kystfiskerne blir utkonkurrert av større fabrikktrålere. SU vil ikke legge til rette for en Røkkifisering av flåta. Vi ønsker spredt sysselsetting, mange eiere og et bærekraftig uttak av ressursene. Derfor frykter vi den nye ”fiskeriministeren”.

Norges nye Oppdrettsminister, Lisbeth Berg-Hanssen, kommer fra verv som styremedlem i Røkkes Aker Seafood, leder i Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening (FHL) og fire år som visepresident i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO). Hun var sentral i forsøket på å danne aksjonen "Kysten inn i EU". Berg-Hanssen har gjennom sine verv i NHO og Røkkes Aker vist seg å være en forkjemper for liberalisering, privatisering og økt bruk av kvotehandel i fiskeriene. Hun har i sine tidligere verv vært mot både Råfiskloven og Deltakerloven, som Soria Moria slår fast at skal ligge til grunn for norsk fiskeriforvaltning. Kan vi forvente at Berg-Hanssen skiftet syn over natta da hun ble minister?

Det er et åpenbart problem at vi har en minister som representerer et motsatt syn av det som er grunnlaget for regjeringssamarbeidet. SU har vanskeligheter med å se hvordan hun skal være minister for kystfiskere og kystbefolkning og ivareta deres interesser.

Fred og demokrati i Afghanistan?

For oss som er opptatt av lidelsene til det afghanske folk, og som ikke tror at krig, bomber og drap er det som skaper fred, har dette vært en ganske traurig uke. Massiv opptrapping av krigen med 30.000 nye Obama-soldater, og et økende press fra NATO om at alle NATO-land skal sende flere soldater er ikke særlig oppløftende. Det lille lyspunktet er at Obama tydeligvis har forstått at dagens situasjon er såpass uholdbar at han nå begynner å snakke om tilbaketrekking i forholdsvis nær framtid. Men det hjelper ikke dem som kommer til å falle for amerikanske våpen fram til tilbaketrekkinga tar til.

Likevel har jeg i kveld fått ny inspirasjon og ser litt å glede seg over her hjemme. Jeg kommer nettopp fra møte i regi av den nye organisasjonen Fred og demokrati i Afghanistan, en organisasjon på afghanernes egne premisser, for nettopp fred og demokrati. Vi var sikkert 80 mennesker der og det ble et knallbra møtet. Under er appellen jeg holdt (sånn cirka).


Kjære venner,

Det er en stor glede å være her og få lov til å hilse et møte i regi av den forholdsvis nye organisasjonen Fred og demokrati i Afghanistan. Det er en glede at det finnes en sånn organisasjon og et sånt initiativ i Norge, og aller først vil jeg gratulere med opprettelsen av organisasjonen. Fred og demokrati i Afghanistan er en organisasjon som har en viktig rolle å spille: i den norske offentligheten, blant afghanere i Norge, og også i en europeisk og en global sammenheng. For det er en organisasjon nettopp av og for afghanere, og alle oss som engasjerer oss i solidaritet med det afghanske folk. Det betyr at det er og skal være en organisasjon på afghanernes egne premisser. Og det er på høy tid at diskusjonen om Afghanistan i større grad foregår nettopp på afghanernes premisser.

I dag ser vi en offentlig debatt om Afghanistan dominert av generaler, øverstkommanderende i de allierte landene, og av de afghanske krigsherrene som spiller på USA og NATOs lag. Vi ser medier som løper krigsforkjempernes ærend, og vi ser at de hundretusener i Norge, og langt flere i Afganistan, som mener at krigen må finne en politisk og sivil løsning blir ignorert i mediene.

Senest på mandag fikk vi et slående eksempel på hvordan norske medier fordreier virkeligheten. I alt fra Dagbladet og VG til NRK, TV2 og Klassekampen kunne vi lese at et flertall i Norge støtter krigen. Bakgrunnen var en ny undersøkelse fra meningsmålingsinstituttet Sentio. Spørsmålet som var stilt var om Norge fortsatt burde ha soldater i Afghanistan. Og det oppsiktsvekkende var at selv om samtlige medier varsla flertall for soldater, så var det ikke riktig. Undersøkelsen viser at det IKKE finnes et flertall som støtter norske soldaters tilstedeværelse, og at det norske folk er delt på midten. 43 prosent var for, 41 prosent mot fortsatt norsk militær tilstedeværelse. Men disse 41 prosentene av befolkninga (41,6), ble ignorert og tiet i hjel av norske medier. I dag kom så en undersøkelse som viste soleklart flertall blant de som har tatt stilling, for at alle norske styrker bør ut i løpet av det nærmeste året. Men den ble ikke gjengitt like mange steder som den første. Slik skaper mediene et feil bilde av den stadig økende krigsmotstanden i Norge.

Også fra Afghanistan ser vi at det ikke er tilfeldig hvilke meninger som bæres fram til en vestlig offentlighet. Gang på gang er det USA og NATOs allierte som får uttale seg. Dette er krigsherrer som har alt å tjene på å lojalt slutte opp om det USA og NATO gjør. Men jeg tror mange afghanere, slik som dere, er mye mer kritiske til det som foregår. Den lave valgdeltakelsen, den forholdsvis lave oppslutningen om Karzai, og det massive valgfusket, kan være en pekepinn på det. Klassekampen videreformidler i dag intervjuer med flere afghanere som er kritiske til opptrappinga av krigen. Butikkeieren Noor Muhammad i Kandahar trekker ut essensen i kritikken når han sier. - Dersom vi får flere soldater kommer det til på bli mer blodsutgytelse. Bare afghanere selv kan løse dette problemet, mener.

Jeg tror han har rett i det. Derfor er jeg mot Norges deltakelse i USA og NATOs krig, og derfor er jeg mot 30.000 nye Obama-soldater, og mot de som allerede er der. For så lenge USA og NATO er i Afghanistan for å prøve å skaffe seg kontroll over det afghanske territoriet gjennom å drepe sivile afghanere, alliere seg med brutale krigsherrer og egge afghanere til å kjempe mot hverandre, så vil det aldri bli fred i Afghanistan.

Butikkeieren Noor Mohammad har rett. Fred i Afghanistan skapes når afghanere selv får styringa, og når de kreftene som kjemper for fred og demokrati innenfra blir sterke nok. Derfor er den nye organisasjonen Fred og demokrati i Afghanistan så viktig. Deres initiativ er ett av mange som sammen skal kunne stake ut en kurs for nettopp fred og demokrati i Afghanistan. Lykke til med arbeidet, og takk for at jeg fikk komme. Sammen skal vi kjempe mot de lidelsene som dagens krigspolitikk fører med seg. Jeg gleder med til å stå sammen med dere i den kampen.