onsdag 25. mars 2009

Skole for alle!


SV har fått litt pes for landsmøtevedtaket om at vi på sikt vil avvikle religiøse og pedagogiske alternativer til den offentlige skolen.

Det er nok ikke til å legge skjul på at deler av partiledelsen ble litt tatt på senga og ikke var på sitt aller mest klartalte da vedtaket kom. Likevel synes jeg vi har fått ufortjent mye pes for et fornuftig vedtak.

I ei tid der vi ser at sterke krefter prøver å bygge opp økte skiller og motsetninger mellom folk med ulik religion er det viktigere enn noen gang å få alle unger, uavhengig av deres foreldres religiøsitet, til å møtes i den samme skolen. Som menneskerettighetene slår fast skal utdanning "forberede barnet til et ansvarlig liv i et fritt samfunn i en ånd av forståelse, fred, toleranse, likestilling mellom kjønnene og vennskap mellom folkeslag, etniske, nasjonale og religiøse grupper og personer som tilhører urbefolkningen." (Barnekovensjonens artikkel 29). En god og religionsnøytral fellesskole som favner alle barn er det beste instrument for å oppfylle dette.

SV har vært den sterkeste forsvarer av en offentlig skole som ikke favoriserer noen religion, og som nettopp skal gi elevene en sånn toleranse og utvikle vennskap mellom ulike befolkningsgrupper. Vi har måttet kjempe knallhardt for å få gjennomslag for det, fordi mange av de andre partiene ikke har villet føye seg etter menneskerettighetene. Men heldigvis har SV i Kunnskapsdepartementet lykkes med å avskaffe KRL-faget og den kristne formålsparagrafen, så langt det overhode var mulig når de andre partiene skulle være med på det. At noen nå anklager SV for å være det partiet som vil bryte menneskerettighetene er absurd! Menneskerettighetene slår ikke fast at private skoler må finnes.

SV har også vært det partiet som har vært mest nysgjerrig på pedagogiske alternativer som Steinerskolen og Montessoriskolen. Vi erkjenner at alternativ pedagogikk for mange elever fungerer bedre enn den som er vanlig i den offentlige skolen. I dag er det trist å se at det er så vanntette skott mellom alternative skoler og den offentlige skolen, og at mange av de positive erfaringene derfra ikke brukes til å styrke den offentlige skolen. Det er ett godt argument for å underlegge skoler med alternativ pedagogikk det offentlige. Tarifflønn for alle lærere, og en slutt på skolepenger og vasking på dugnad er en annen fin bonus.

Jeg ser ikke noe galt i at det offentlige også styrer skoler med alternativ pedagogikk. Sjøl har jeg gått på en offentlig skole fra 70-tallet, som ble bygd som forsøkskole. Prestrud skole er bygget over ett plan, og i utgangspunktet nesten uten vegger. For å gå til skolebiblioteket måtte vi gå gjennom alle de andre klasserommene på skolen, for det fantes ingen ganger. Nyskolen i Oslo er et eksempel på en privatskole som selv har ønska å komme innunder det offentlige som en forsøksskole. Forsøksskoler/alternative skoler innafor det offentlige må selvsagt oppfylle kravene om religionsnøytralitet og toleranse.

Nøyaktig hvordan dette skal gjøres har ikke landsmøtet fastslått. Både fordi dette er en utvikling vi ønsker oss på sikt (arbeidsprogrammet slår nemlig fast at vi i nærmeste fireårspreiode vil forsvare vår egen privatskolelov, en stor seier for SV), og også fordi en slik utviklig selvfølgelig må skje i god dialog og samråd med de private skolene som i dag finnes.

Alt i alt mener jeg altså landsmøtet har fatta et fornuftig vedtak, som tar innover seg menneskerettighetene, samfunnsutviklinga og framtidas utfordringer på en god måte.

5 kommentarer:

  1. "Menneskerettighetene slår ikke fast at private skoler må finnes."
    Kva heimlar du dette i? Slik eg har forstått det, sikrar menneskerettane at foreldre har ein rett til å velje alternative utdanningsløp for sine born, ikkje berre det tilbodet styresmaktene gjev dei. Kristin Halvorsen innrømmer sjølv at vedtaket til SV er "på kanten" av menneskerettane, og med den "godviljen" regjeringa hittil har synt når det gjeld å tolke Noreg sine folkerettslege plikter særs romsleg (jf. blasfemisaka, politisk tv-reklame m.m.) er eg slett ikkje trygg på at den lause påstanden din er riktig.

    Vidare er det viktig å hugse på at eit viktig prinsipp i norsk utdanningslovgjeving er at born har _utdanningsplikt_, ikkje _skuleplikt_. Dette er to ulike prinsipp, noko SV tydeleg ikkje forstår (eventuelt ynskjer å endre på).

    Til sist: Tanken om at det offentlege skal ta hand om den alternative pedagogiske opplæringa er i og for seg fin. Men korleis skal dette skje i praksis? Skal det offentlege berre betale for utdanninga, utan å legge seg opp i kva prioriteringar skulane gjer? I så tilfelle vil SV ganske enkelt vidareføre dagens ordning, men fjerne all eigenbetaling.

    Om friskulane derimot skal finansierast på same måte som den offentlege skulen, vil dei vere like enkle bytte for kutt, nedleggjingar og anna gjennom dei kommunale budsjettprosessane. Og då er den reelle sjølvstenda i realiteten fordufta, og ein vil aldri klare å skape pedagogiske alternativ. Hugs: Friskular er i dag etablerte på mange stadar der kommunane har vald å leggje ned grendeskular. Om finansieringsmodellen var lik, ville dette aldri skjedd.

    SvarSlett
  2. Sekulære ekstremister!

    SvarSlett
  3. Takk for konstruktivt innspill fra anonym...

    Til Sveinung så tar du tak i mange viktige problemstillinger.

    Ift det første poenget, så sier ikke menneskerettighetene noe om eierskap. Men som i mange andre saker kan ulike konvensjoner forstås litt selvmotsigende. Som jeg skrev i blogposten synes jeg artikkel 29 i Barnekonvensjonen best kan ivaretas gjennom en offentlig og religionsnøytral skole for alle barn. Likevel er det som du sier sånn at alle foreldre har rett til å velge en utdanning for sine barn i tråd med foreldrenes moralske og religiøse grunnsyn (Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen). Det står ikke noe om private alternativer, og jeg tenker at denne retten for eksempel kan ivaretas ved å tilby elever religiøse valgfag, innafor den offentlige skolen. Selv hadde jeg livssyn i grunnskolen, nettopp fordi mine foreldre hadde rett til å frita meg fra kristendomsundervisning.

    Jeg mener at det er mange trekk i samfunnsutviklinga som viser at det å lære toleranse og forståelse og skape møteplasser for alle barn uavhengig av religion bør gis høyere prioritet, og så kan fellesskolen tilpasses andre deler av menneskerettighetene sånn at menneskerettighetene, med sine indre motsetninger, blir ivaretatt på en best mulig og mest mulig samfunnsnyttig måte.

    Hva gjelder innretninga på resten så sier som sagt ikke landsmøtevedtaket noe om dette, ettersom de gode løsningene må finnes i samarbeid med de som i dag er private aktører. Og i nærmeste fireårsperiode slår arbeidsprogrammet uansett fast at SV vil jobbe for å ivareta privatskoleloven vi fikk igjennom i starten av denne perioden.

    Takk for gode spørsmå. Gode løsninger skapes i fellesskap og jeg setter pris på innspill.

    SvarSlett
  4. Godt oppsummert, Mali! Stå på, du e flinke:)

    Siddis-hilsen fra Eirik

    SvarSlett
  5. Det er godt å se at SV mener de forstår menneskerettighetene bedre enn menneskerettighetsekspertisen. Det oppleves ikke som bare bittelitt arrogant?

    SvarSlett