Foto: Christian Nørstebø, Forsvarets Forum
I helga var jeg i Afghanistan på tur med Forsvaret. Det er naturlig nok vanskelig å få et fullgodt overblikk over situasjonen i et okkupert og krigsherja land fra innsida av Forsvarets pansra kjøretøy, men en ting er umulig å legge skjul på: Sju års okkupasjon har ikke skapt fred i Afghanistan.
Jeg fikk besøke de norske soldatene i Kabul, Maymaneh og Mazar es-Sharif. Stort sett oppholdt jeg meg i de roligste og mest velfungerende delene av Afghanistan, der oppslutninga om afghanske myndigheter øker, og det er minst motstand mot Natos intervensjon. Du kan si det var Natos utstillingsvindu i Afghanistan jeg fikk se.
Og jeg følte meg stort sett veldig trygg. Delvis på grunn av Forsvarets strenge sikkerhetsregler. Vi fikk ikke bevege oss utafor militært område og måtte ha på skuddsikker vest og hjelm på flyplassen og i inngangspartiet til den norske ambassaden. Men jeg følte meg nok også trygg fordi det er rolig i nord, der de norske styrkene er. Mange av soldatene jeg snakka med sa at de aldri hadde løsna skudd andre steder enn på skytebanen, og at de mest skremmende opplevelsene de hadde hatt i Afghanistan handla om magesjau og snøvær. Likevel fikk jeg ikke inntrykk av at historia om Natos innblanding i Afghanistan er noen suksesshistorie.
Noe av det som overraska meg mest på hele turen var at soldatene og offiserene jeg traff var så reflekterte, engasjerte og villige til å diskutere. Som motstander av den norske krigsdeltakelsen havnet jeg i mange spennende og til dels oppheta diskusjoner da jeg reiste rundt blant norske styrker. Men en ting kunne vi alle være enige om: Det finnes ingen militær løsning i Afghanistan. Selv blant norske militære skaper Obamas 17.000 nye soldater en frykt for at Taliban skal spre seg. Som en norsk offiser sa: Presser du hardere ett sted, så tyter det gjerne ut igjen andre steder. Om Taliban blir mer utfordra i sør, er det naturlig at de trekker nordover, også mot de områdene hvor Norge har styrker. Og økt krigsdeltakelse skaper flere ofre, og slik vil motstanden også få ny næring.
Én ting har jeg blitt veldig overbevist om: vegen til varig stabilitet i Afghanistan går ikke gjennom økte styrkebidrag, men gjennom økt humanitær og langsiktig sivil bistand, som bør gjennomføres i samarbeid med lokale afghanske myndigheter. Og om militære blander seg inn i bistandsjobben blir Afghanistan et farligere sted å være også for de som aldri har båret våpen, men som jobber for utvikling og humanitær hjelp til det afghanske folk.
Det er på tide at Nato sender sine styrker hjem fra Afghanistan.
Innlegg
Det høres utrolig interessant ut å dra på slike reiser og se sannheten om hva vi egentlig kjemper mot her hjemme. Ofte får jeg følelsen av å diskutere og prøve å overbevise folk om noe jeg egentlig ikke vet om stemmer. Jeg tenker at jeg har jo ikke vært der, hvordan skal jeg kunne gjøre meg opp en mening om det? Da er det bra at folk som deg drar ut og velger å se med dine egne øyne. Skulle gjerne sett det med mine :P
SvarSlettHvem arrangerte reisen, og hva var formålet?
Kommer forsvarets forum til å trykke artikkel på reisen?
SvarSletttror du ikke taliban vil ta over hvis nato pakker sammen nå?
SvarSlettRødt Press fås tydeligvis nå også i Afghanistan! Noe bra får visst afghanere ut av okkupasjonen..
SvarSlettwww.su.no/rp
Det var Forsvaret og bladet deres, Forsvarets Forum, som inviterte lederne av ungdomspartiene til Afghanistan. Så Axel, ja! Det blir en fyldig sak i neste nummer :)
SvarSlettTil Anonym så ser vi at Taliban styrker seg på grunn av at Nato og USA har en strategi som skaper økt motstand og økt oppslutning om Taliban. Jeg mener det er hele strategien som er feil, det innrømmer langt på veg også norske offiserer i Afghanistan og Obama. Om du kan velge mellom å krige, drepe og bruke hundrevis av millioner på å skape økt motstand, eller å heller la være med det (og slik dessuten forhåpentligvis bidra til en strategiomlegging), så velger jeg det siste.