Landsmøteekstase?

Nå er vi inne i tredje dag på SVs landsmøte. Det er lange debatter, utålmodige journalister, korte netter og masse engasjement. Og en tid til ettertanke.

Sist jeg var på landsmøte var for 4 år sia, før valget i 2005. SV surfa høyt på meningsmålingene, Bondevik og Jern-Erna kjørte Norge i grøfta, 100.000 mennesker var arbeidsløse på tross av gode økonomiske tider, privatiseringa var på frammarsj i skolesektoren, kommuneøkonomien var rasert, Norge var i krig i Irak og Afghanistan. Med god grunn var det en samla fagbevegelse, fredsbevegelse, kvinnebevegelse, elevbevegelse og lokale folkelige aksjoner som krevde et regjeringsskifte. Og SV kunne ikke stille seg på sidelinja.

I dag er situasjonen en annen. SV stoppa privatskoleloven og ga elevene gratis læremateriell, norske soldater er trukket ut av Irak, kommunene er tilført milliarder, den største velferdsreformen i nyere tid, barnehagereformen,har blitt virkelighet. Jeg kunne fortsatt. Det er ingen tvil om at SVs regjeringsdeltakelse har vært bra for vanlige folk i Norge.

Men likevel er det ikke gitt at SV vil fortsette å få gjennomslag, med mindre enda flere stemmer på oss.

Arbeiderpartiet er et drittparti. De har ikke skjønt alvoret av klimakrisa. De tråkker på asylsøkere og nye landsmenn for å hevde seg i den offentlige debatten. De mangler ambisjoner. De har brukt årtier i regjering på å IKKE gjennomføre barnehagerevolusjon, gratis skolemateriell, likestilling for homofile og heterofile ekteskap, eller tiltak for å opprettholde norske klimaforpliktelser.

Uten et styrka SV og et enda tøffere trykk enn i dag fra miljøbevegelse, fagebevegelse, studentbevegelse, kvinnebeveglse og fredsbevegelse, så hjelper det ikke at SVere er villige til å regjere. Et Arbeiderparti som styrker seg på bekostning av SV vil være en enda mer effektiv bremsekloss for den radikale politikken vi vedtar nå i helga, og det er det lærere, ungdom, damer, innvandrere, industriarbeidere, studenter og mange flere som vil tape på.

Landsmøter er til for å bygge hverandre opp, og det begynner store og små SVere å bli veldig gode til. Men på tross av det noen journalister kaller landsmøteekstase vet vi godt at SV ikke er et parti som går i regjering for enhver pris. Vi må ha gjennomslag for de sakene som er viktigst for SV, og for framtida. Og det skal vi klare!