mandag 29. desember 2008

Et hjertesukk...



Jeg har ikke orka å skrive noe om Gaza ennå, men innser jo at det ikke hjelper å la være...

Jeg har lyst til å skrive om Suleiman fra Khan Younis, Hamars vennskapsby, som har forsøkt i månedsvis å komme inn i Gaza for å treffe familien. Men okkupasjonsmakta holder Gaza lukka, så han har ikke lykkes. Og lørdag kom beskjeden om at han aldri får møte to av fetterne sine igjen. Bombene fra verdens femte største okkupasjonsmakt har revet dem bort.

Jeg har lyst til å skrive om venninna til Kristian i Fredrikstad SU, som også har familie og venner blant de drepte og skadde. Mange lemlesta for livet. Jeg har lyst til å skrive om onkelen til Rasha som jeg traff sist jeg var i Gaza, sommeren 2005, og som familien prøver og prøver å komme i kontakt med, men uten hell.

Men jeg vet at det ikke er elendighetsbeskrivelser som skal til. Palestinakonflikten er verdens mest dokumenterte konflikt. Det er ikke mangelen på elendighetsbeskrivelser som gjør at situasjonen bare blir verre for hver måned som går. Det er mangelen på analyser, klarsynthet og ikke minst mangelen på krav og handling.

Men for en stakket stund kjenner jeg at jeg bare klarer å være opprørt medmenneske, ikke analytisk og handlingsretta politisk aktivist.

Så da tar jeg kvelden og sender mine varmeste tanker til Gazas barn. Jeg håper dere får vokse opp til å se ei framtid der ingen kan gjennomføre tilsvarende overgrep som de dere nå utsettes for, fordi reaksjonene fra medmennesker i alle verdens land gjør slike handlinger umulig.

1 kommentar:

  1. Hei Mali!
    Jeg leste om dine uttalelser i forbindelse med å kaste ut Israels ambassadør fra Norge og bryte forbindelsen med Israel. Du snakket også om en massakre i Gaza. Slike uttalelser er uproduktive og gjør at du mister all troverdighet. Din forståelse av situasjonen i Gaza og sør-vestre Israel ser ut til å bygge på ensidig informasjon og følelsmessige argumenter. Dine argumenter er ikke forankret i virkligheten. SV berømmer seg av å forsvare menneskerettigheter. Hvorfor hører vi da ikke et ord om de hundretusentalls israelere som nå bor i bomberom på grunn av Hamas angrep - og visse har gjort det i 7 sammenhengende år? Angrepene fra Hamas sikter dessuten bevisst på sivile mål. Hvorfor hører vi intet om Hamas utnyttelse av sin egen sivilbefolkning når man lagrer sine raketter i bostadhus, på universiteter, og i moskeer? Hvorfor sier dere intet om Hamas' forfølgelse og mord på Fatahmedlemmer, kristne, og andre som mtsetter seg deres politikk eller ikke når opp til deres religiøse krav? Hvorfor aksepterer dere overgrep fra en organisasjon som ignorerer og forakter grunnleggende menneskerettigheter og som attpåtil er stolt over dette. Istedet angriper dere en demokratisk nasjon som Israel som etter beste evne og under meget vanskelige forhold forsøker å holde seg til internasjonal lov og rett. I deres iver etter å støtte det dere oppfatter som "the underdog" vender dere ryggen til de prinsippene dere så gjerne bekjenner dere til, og på den måten legitimerer dere overgrepene fra en terrororganisasjon. Jeg vil råde SV til å gå litt dypere enn bare å skrape på overflaten av konflikten. Dere vil finne en annen story om dere går på dypet. Vennlig hilsen, Roar Sørensen

    SvarSlett