onsdag 5. mai 2010

Når selv Arnold forstår...



Gjennom hele min oppvekst har Arnold Schwarzenegger vært muskelmannen som holder seg til enstavelsesord og som sliter med å lage lange setninger. Eller setninger i det hele tatt. Nå er det mye som har skjedd med Arnold de siste årene, men jeg blir likevel litt overraska når han i motsetning til Erna Solberg, Siv Jensen og Jens Stoltenberg står fram som den som skjønner enkel logikk. Det mest overraskende er vel ikke at Arnold forstår, men at så mange av Norges fremste politikere ikke gjør det.

Oljeutstlippet i Mexicogulfen truer med å ødelegge alt fra sårbare og unike naturreservater, til tusenvis av menneskers arbeidsplasser. Døde havskilpadder skyller opp på stranda, Obama og redningsmannskapene står maktesløse på bakken, og oljelensene klarer ikke å stå i mot vær og oljesøl. Vi er vitne til den verste oljekatastrofen i USAs historie. Katastrofen bør få mange flere enn Arnold Scwarzenegger til å tenke nytt.


Mandag uttalte han at:
- Man går gjennom denne enorme mengden studier og forskning og er til slutt overbevist om at det er trygt. Men så slår man på TV-en og ser denne enorme katastrofen, og da tenker man: Hvorfor skal vi ta risikoen? Risikoen er mye større enn det er verdt.

For en gangs skyld har The Terminator helt rett. Jeg har selv vært på tur med oljeindustrien og vært vitne til deres latterlige strategi: Inviter ungdomspartilederne på middag på fin restaurant, gi dem mye gratis alkohol og bruk hele kvelden på å fortelle oss at det ikke finnes noen risiko. Strek i regninga for dem at jeg akkurat den kvelden kjørte leiebil og var edru. Det blir latterlig patetisk å fornekte virkeligheten og late som at det ikke finnes noen risiko, når alle kan skru på TVen og se at katastrofer skjer. Selv når alle regna sannsynligheten for det som så liten, at det ikke en gang finnes noen beredskapsplan.

Det er skammelig at Erna, Siv og Jens vil slippe oljeindustrien til i de vakreste, mest sårbare områdene av norsk natur, i Lofoten, Vesterålen og Senja. Og det er respektløst at de er villige til å sette alle de eksisterende arbeidsplassene i regionen på spill. Fiskerne i Louisiana gråter. De har taklet stormer, orkaner, svart hav og svingninger i bransjen. Men nå tvinger oljekatastrofen dem i kne. Det er ei framtid vi ikke kan utsette norske fiskere for.


I Lofoten, Vesterålen og Senja går kampen for naturen og kampen for arbeidsplassene hånd i hånd. For framtida er fornybar, og skal vi overleve må vi ta bedre vare på de fornybare ressursene naturen gir oss.

lørdag 1. mai 2010

Gratulerer med dagen, kamerater!

1.mai er en fantastisk fin dag, jeg koser meg, og rekker så vidt å legge ut appellen jeg holdt i Elverum og på Hamar (sånn omtrent) før jeg løper videre til neste arrangement. :)


På bildet ser dere Jens Soltenberg som var hovedappellant på Hamar, foran et knalltøft banner som elever, blant anna SUerne Alexandra og Victoria, på Arbeiderbeveglsens Følgehøgskolen i Ringsaker hadde laget.

Kjære kamerater, kjære alle dere som har møtt opp her i dag for å markere 1.mai
Det er en stor glede å stå her på Elverum i dag og markere 1.mai på hjemlige trakter. 1.mai er en dag som alltid fyller meg med glede, med energi og med kamplyst. For sjelden føler jeg samholdet mellom folk sterkere enn på 1.mai. Det er nesten noe berusende i det å vite at akkurat i dag er vi ikke bare oss hundre her i Elverum som markerer, nei, vi står sammen med ikke tusenvis, ikke hundretusener, ikke millioner, men flere hundre millioner andre mennesker, akkurat i dag, og markerer 1.mai. Og akkurat i år har jeg gleda meg ekstra mye til å føle på dette samholdet. For vi trenger det, om vi skal vinne noen av de utrolig viktige kampene som ligger foran oss.
Våren 2010, har vært en vår for likelønn. SU og SV har kjempa hardt for å sette ett krav på dagsorden: Kravet om respekt for kvinners arbeid og lønn som fortjent.
Vi veit at kvinner i full jobb bare tjener 85 prosent av det menn gjør. Damer må jobbe 5 og en halv time mer i uka enn menn med like lang utdanning som oss, for å tjene like mye. Hovedårsaken er at typiske kvinneyrker er systematisk lavere verdsatt enn typiske mannsyrker. Det er en skam. For det er ikke sånn at en hjelpepleier eller barnehageassist gjør noe mindre viktig enn en heismontør eller elektriker. At sjukepleiere gjør en mindre viktig jobb enn en maskiningeniør.

Faktisk er det sånn at en viktig grunn til at kvinner taper lønnskampen er nettopp fordi deres jobber er så viktige. Mens heismontørene har streika seg til ei skikkelig lønn, sitter mange damer i praksis uten noen mulighet til å bruke arbeidsfolks viktigste våpen for å få lønna opp. I det sjukepleiere og hjelpepleiere legger ned arbeidet får de høre at kampen er over før den har begynt, fordi noen kan dø når de ikke går på jobb. Det burde bety at arbeidsgiver automatisk må heve lønna. Dessverre er det ikke sånn. Tvert i mot fører tvungen lønnsnemd til at kvinner sakker akterut i lønnskampen. I SU og SV mener vi at ingen yrkesgrupper kan fratas streikeretten og at tvungen lønnsnemd må bli forbudt!

Nå er det brudd i forhandlingene mellom kommunene/stat og fagbevegelsen. SUs holdning er klar. I år må likelønn stå i sentrum i lønnsoppgjøret, både for lavtlønte kvinner og for kvinner med utdanning, og regjeringa må legge penger på bordet for å få kvinnelønna opp.
Men lønnsøkning er ikke alene nok. Mens kvinners inntog i arbeidslivet skulle sikre kvinner økonomisk sjølstendighet, gjøre det mulig for kvinner å gå fra voldelige menn, og sørge for at vi kan stå på våre egne bein, ser vi at ufrivillig deltid fortsatt er et stort hinder for mange damers uavhengighet. For sjøl om du tar alle ekstravaktene som tilbys får du ikke huslån på ei kvinneinntekt med ansettelse i 57 prosent stilling. Heltid må være en rettighet, deltid en mulighet. I SU og SV går vi inn for at alt arbeid utover stillingsbrøken du er ansatt på skal gi rett til overtidsbetalt. Sånn kan vi bekjempe at arbeidsgivere spekulerer i å ansette folk på for små stillinger, for å få mer lydige arbeidere.

Små stillingsbrøker skaper usikkerhet og uforutsigbarhet. Når vi i dag markerer 1.mai stiller vi oss i en lang tradisjon med kamerater som har kjempa viktige kamper mot nettopp usikkerhet, uforutsigbarhet og urettferdighet. Noen ser på 1.mai mest som en dag som bør markeres for å minnes de kampene som en gang fant sted, og noen forsøker å hevde at 1.mai har utspilt sin rolle. De tar feil.

I dag markerer alle SUs lokallag 1.mai. Hundrevis av ungdommer har stått tidlig opp og lagd 1.maifrokoster rundt over det ganske land. Og det trengs. For vi ser at det er ungdommen som rammes hardest av useriøse arbeidsgivere, at ungdom som vil ut i arbeidslivet sliter, at regjeringas skolepolitikk gir ungdom på yrkesfag dårlige muligheter, og at det er ungdom som rammes av arbeidsløshet når finanskrisa nå har utvikla seg til ei djup økonomisk krise.
Finanskrisa og den økonomiske krisa vi nå ser er skapt av den globale overklassen, av finanseliten, men det er ikke de som må betale regninga for den. Over hele fjøla ser vi at det er vanlige folk, og særlig ungdom, som rammes hardest av krisa.

I Norge har vi takla krisa godt. Takket være god politikk, der det satses på å holde folk i jobb, ved å bruke penger i offentlig sektor i stedet for lite målretta skatteletter til de rikeste, er arbeidsløsheten forholdsvis lav på 3 prosent. Men likevel er det en ting som virkelig bekymrer. Og det er ungdomsledigheten. Den er nemlig ikke på 3 prosent, men på 8, altså nesten tre ganger så høy. I Spania er ungdomslediheten på 40 prosent og i mange andre europeiske land er den også urovekkende høy.

SU krever at ungdom under 25 år skal få tilbud om arbeid eller utdanning innen 3 måneder. Fordi vi trenger at ungdom er med og bidrar til samfunnet, og fordi vi vet at det å gå lenge arbeidsløs fratar folk trua på seg sjøl og gjør det vanskeligere å komme inn på arbeidsmarkedet.

Men en sånn ungdomsgaranti gjør ikke noe med årsakene til problemet. Grunnen til at finanskrisa kunne skje, og grunnen til at det er vanlige folk som rammes, er at vi har et økonomisk system som gir de rike med store penger, makt og frihet til å ta enorm risiko på vegne av oss alle. Uten at vi på demokratisk vis kan stille dem til ansvar for det, og uten at vanlige folk har noe vi skulle ha sagt om utviklinga. Kapitalismen er grunnleggende udemokratisk og sørger for at det alltid er vanlige folk som får svi når systemet møter seg sjøl i døra.

Som jeg starta med å si er 1.mai en dag hvor vi her på Elverum, og kamerater andre steder i hele Norge, står sammen med arbeidsfolk verden over for å føle på samhold og for å inspirere hverandre til å kjempe for en mer rettferdig verden. Den internasjonale arbeiderbevegelsen går ei viktig tid i møte. Tidligere tider har vist oss hva økonomisk krise kan føre til av fattigdom, elendighet og angrep på arbeidsfolks rettigheter. I går advarte LO-leder Roar Flåthen mot at stor ungdomsledighet gir grobunn for ekstremisme. Når jeg ser fascistiske bevegelser i land som Ungarn, Italia og Tyskland vinne oppslutning går det kaldt nedover ryggen på meg. Det sammer skjer når jeg leser en del av de rasistiske kommentarene som florerer på norske nettsamfunn og blogger. Arbeiderbevegelsen må være den viktigste kraften for å sikre samhold mellom folk på tvers av kulturer, grenser og land.
Både i Norge og i Europa truer historia med å gjenta seg. Jeg har venner som har blitt nekta inngang på utesteder, fordi de har feil hudfarge. Sånt kan ikke skje med mindre noen er villig til å diskriminere, og med mindre vi som står i køa ser bort og lar det skje.
Jeg vil oppfordre dere som har møtt fram her i dag, enten dere er med i et politisk parti, ei fagforening, eller bare føler en tilhørighet til arbeiderbevegelsen, om en ting. Når vi møtes igjen om ett år, vil jeg at alle med hånda på hjertet kan si at dere har gjort noe for å gjøre Norge til et mer inkluderende samfunn. At dere har blitt kjent med en nyinnflytta familie i nabolaget. At dere aktivt har satt dere ved siden av innvandrere og asylsøkere på bussen. At dere har heva stemmen mot rasistiske eller fordomsfulle ytringer. Kampen mot rasismen må kjempes hver dag, av hver enkelt av oss.
Jeg skal snart runde av nå. Men som en som er ung i 2010 kan jeg ikke la være å snakke om klima på 1.mai. For 1.mai er også en dag for å se langt framover.
1.mai 2010 er ei markering som står i krisenes tegn. Ikke bare den økonomiske krisa. Akkurat nå foregår den verste oljekatastrofen som har rammet USA, en oljekatastrofe som har fått USA til å forby all ny oljeboring fram til årsaken til katastrofen er klar.
Samtidig skriver norske aviser mer om muligheten for et nytt oljebonanza i Barentshavet etter grenselinja med Russland, enn om de enorme konsekvensene oljeutslippet i Mexicogulfen kan ha for folk og natur langs den amerikanske kysten. Norsk debatt preges av en stadig mer aggressiv oljeindustri som forsøker å overbevise oss om at oljeboring er trygt, uansett hvor høye bølgene er, uansett hvor mørk mørketida er og uansett hvor nærme kysten og kystbefolkninga plattformene skal stå. Vel, det er en løgn. En av de viktige kampene vi har foran oss, og som vi i dag står sammen med folk over hele kloden om, er kampen mot oljeindustriens kappløp om de siste oljeressursene. Vi vet at minst ¼ av de olje- og gassforekomstene som allerede er oppdaga må bli liggende under overflaten dersom vi skal klare å stoppe den globale oppvarminga på to grader. Klarer vi det ikke risikerer vi at oppvarminga kommer ut av kontroll og kan skade hele vår sivilisasjon. 200 millioner mennesker er allerede på flukt som følge av klimaendringer.
De som skal stå her og markere 1.mai om 10, 20 og 30 år, de vil være dommere over oss som i dag står med jordas framtid i våre hender. Det er opp til oss å ta vare på den sånn at våre barn også kan stå her og skryte av den kampen som deres foreldre og besteforeldre kjempa for rettferdighet og frihet for vanlige folk – på tvers av grenser og land.
1.mai er ikke bare en dag for å minnes noe historisk, det er også en dag for å skape historie.
Takk for at jeg fikk komme, og gratulerer med dagen!

fredag 30. april 2010

Gratulerer med dagen!

Straks er det 1.mai. Sitter og skriver appell til i morra og gleder meg til å markere dagen :)

Tankene går til 1.mai 2007 som jeg feira sammen med mange hundretusen mennesker som fylte San Salvadors gater. Alle med røde skjorter, smil om munnen, håp i hjertet og FMLN-flagg. Nå 3 år etter har folket i El Salvador tvunget høyresida på defensiven, FMLN har vunnet presidentmakten og alle barn i El Salvador har fått rett til gratis skolegang. Men landet har også vært ramma av orkaner og jordskjelv. Og høyresidas kupp i nabolandet Honduras, og det påfølgende kuppstyret som har gjort Honduras til et av verdens farligste land for journalister, gjør mange salvadorianere bekymra for framtida.

I Norge kan man få inntrykket av at de politiske skillelinjene er små. Klassekampen skriker ikke mot deg like tydelig som i El Salvador. Høyresida tør ikke være åpne om hva deres idealer vil ha av konsekvenser for vanlige folks velferdstilbud og arbeidsrettigheter. Alle partiene gir inntrykk av å være opptatt av rettferdighet, sosial likhet og trygghet. Høyresida framstiller det som at deres støtte til Norges rikeste, skattelettene og skattehullene de bidrar til, ikke står i motstrid til vanlige folks interesser. Av og til kan man bli gal av at norske politikere legger seg på en så lik retorikk som mulig, uansett hva de mener.

Da er det fint å kunne jobbe litt internasjonalt. Ofte får det fram skillene. Som når høyresida inviterer kuppmakere fra Venezuela og nære allierte av Honduras' nye skrekkregime til Norge for å prate om menneskerettigheter.

Men også her i Norge er det utrolig hvor mye høyresida faktisk ønsker å rive ned av det arbeidsfolk har bygget opp. Høyre og FrP har gått inn for endringer i arbeidsmiljøloven som vil gi arbeidsfolk 13 timers arbeidsdag og 60 timers arbeidsuke - uten overtidsbetalt! De vil gjøre det enklere å ansette folk på midlertidige kontrakter, og sånn frata arbeidsfolk trygghet, forutsigbarhet og muligheten til å få seg huslån. I tillegg til at de gjennom lovendringer altså vil gjøre det lettere for sjefene å utnytte arbeidsfolk, så har FrP i sine alternative budsjetter gått inn for å kutte pengene til Arbeidstilsynet. Det betyr fritt fram for bedriftseiere og sjefer til å angripe arbeidsfolks rettigheter. Det er å tråkke på den kampen som mine foreldre, besteforeldre og oldeforeldre har kjempa, for at arbeidsfolk skal ha respekt, trygghet og ei rettferdig lønn.

Både av solidaritet med folk andre steder i verden, og for rettferdighet her i Norge, er det utrolig viktig at vi fortsetter å markere 1.mai. Det er ingen andre dager som gir meg mer energi til å fortsette kampen for rettferdighet, frihet, likhet og sosialisme. Og jeg vet at i El Salvador, i Palestina, i Colombia og i Ungarn, har jeg kamerater som står sammen med meg akkurat denne dagen. Kampen er lokal, nasjonal og internasjonal, og den skal vinnes =)

God natt.

torsdag 29. april 2010

Hvite fjær - svart høne

De siste dagene har jeg blitt referert i massevis av medier med en litt merkelig uttalelse. Det oppleves litt komisk å være årsak til at engelskspråklige medier melder om fare for regjeringskrise i Norge, når det ikke er det jeg verken har sagt eller forsøkt å si.

Delelinjeavtalen mellom Norge og Russland har skapt en glede med bismak. Det er jo godt nytt at Norge får avklart sine grenser. Særlig for folk i nord er det et stort framskritt å få grensespørsmålet avklart, og avtalen åpner for fruktbart samarbeid i nord. Når det likevel er en glede med bismak handler det om at det hersker liten tvil om at kappløpet om oljeutvinning i nordområdene har vært en viktig motivasjonsfaktor for enigheten.

NRK ringte meg opp tirsdag kveld med spørsmål om hva som var min reaksjon på saken. Jeg svarte at her er det grunn for alle de norske partiene til å roe ned. At ethvert parti som har gitt sin tilslutning til Norges klimaforpliktelser og til 2gradersmålet møter seg selv i døra om man nå kaster seg på et uhemma oljeeventyr i Barentshavet. Når han spurte meg om SVs rolle sa jeg at i møte med en stadig mer aggressiv oljeindustri trenger vi mer enn noengang et SV med makt. Men NRK-mannen syntes hvis ikke dette var særlig interessant. Han ville absolutt ha meg til å si at SV ikke kunne sitte i Regjering om det ble oljeboring i Barentshavet. Jeg sa at et hvilket som helst norsk parti er nødt til å forholde seg til norske klimaforpliktelser og at det innebærer at man ikke kan ha noen full åpning i Barentshavet. Og at dette er en sak som er mye større enn forhold i den rødgrønne regjeringa, at den har et mye lengre tidsperspektiv, og dessuten ikke bare handler om innenrikspolitikk i Norge, men om verdens klima. Vi vet at dersom vi skal klare å hindre for mye klimagasser i atmosfæren, om vi skal klare å stoppe temperaturøkningene på 2 grader, så må 1/4 av de olje- og gassforekomstene vi alt kjenner til bli liggende under overflaten.

NRK-mannen ville ikke gi seg. Hva om det så blir full åpning, kan SV sitte i regjering da?
Til slutt sier jeg litt oppgitt:

I ei tid hvor vi ser en oljeindustri som presser på stadig hardere for at Norge skal føre en direkte miljøfiendtlig ofg klimafiendtlig politikk, så trenger vi mer enn noengang et SV med makt. Men selvøflgelig, dersom SV ikke klarer å påvirke i slike spørsmål så kan SV heller ikke sitte i regjering.

Sitatet ble spilt på Dagsnytt kl 07.30. Så kutta NRK ut mitt sitat og kjørte resten av dagen bare at SU-lederen krever at SV trekker seg fra regjering om det blir oljeutvinning i Barentshavet.
Ingenting om at jeg mener dette er en sak med lengre tidsperspektiv enn rødgrønn regjering, større konsekvenser enn norsk innenrikspolitikk, og som gjør at alle norske partier møter seg sjøl i døra. Og resten av mediene fanger opp det NRK sier.

Det er dessverre ganske vanlig at det er journalisten som bestemmer hva som er budskapet ditt, i stedet for at du får bestemme det sjøl. Men om det er noen tvil:

Norge kan ikke i vill iver kaste seg på et oljekappløp i Barentshavet. Fordi det vil føre til økte norske klimautslipp, gjøre det umulig for Norge å overholde sine klimaforpliktelser, og det vil være med på å gjøre målet om å begrense temperaturøkningene til 2 grader stadig mer uoppnåelig. Dessuten vet vi foreløpig altfor lite om hvor sårbare disse områdene faktisk er. Men dette er ikke noe som SV bør være alene om å mene, det er noe både Erna Solberg, Jens Stoltenberg og olje- og energiministeren må konfronteres med. Og DET bør være saken som går verden rundt og som refereres i engelskspråklige medier.

Oljekatastrofen som nå utspiller seg i Mexicogulfen bør også få norske politikere til å tenke seg om.

Bli tilhenger av SUs offisielle Facebook-side!





På under ei uke har vi fått over 1200 tilhengere. Bli tilhenger du også! Trykk på liker-knappen =)

Kom på sommerens vakreste eventyr!

Sommeren nærmer seg og jeg gleder meg som en unge til fri, sol og vennetid. Og det jeg gleder meg aller mest til er SUs sommerleir :)

Det aller fineste jeg gjør i løpet av et år er nemlig å tilbringe ei uke sammen med 300 andre i et sosialistisk sommerparadis. I år er leiren lagt til Utøya, indierockerne Gaspards kommer, SV-helten Audun Lysbakken kommer, du kan lære alt fra salsa til kroppsmaling, spille fotballturnering, møte kamerater fra Nigeria, Colombia, Makedonia og Palestina (inshallah) og diskutere et samfunn uten kjønnsforskjeller og klasseforskjeller =)

Riktig vakkert er det =)

Sett av 27.juli - 1.august, be sjefen om fri eller fortell mamma og pappa at de må dra på familieferie uten deg, og begynn å glede deg allerede i dag!

Vi sees på Utøya til sommerens vakreste eventyr :)

Meld deg på her.

onsdag 28. april 2010

Et kaldt samfunn II


Mot slutten av debatten jeg skrev om i går, kom lederen i Unge Høyre med en latterlig absurd påstand. Jeg lar meg ikke overraske av at han mener at velferdsstaten, som arbeidsfolk har kjempa fram og som faktisk gir de fleste en grunnleggende trygghet i hverdagen, er en uting som bør bygges ned. Men argumentasjonen han hadde for hvorfor, fikk meg nesten til å hoppe av stolen: Han er mot velferdsstaten, altså lik rett til velferd for alle, fordi den gjør oss til kalde mennesker. Folk bryr seg ikke om hverandre fordi vi forventer at velferdsstaten skal stille opp i stedet, var Unge Høyre-lederens påstand.

Da kan man jo for det første spørre seg om det har slått han at velferdsstaten også består av hardtarbeidende, omsorgsfulle og dyktige arbeidsfolk? Folk som bryr seg. Som riktignok er underbetalte og mange steder underbemanna, men som gjør en utrolig viktig innsats for at folk skal ha det godt i Norge. For det andre er det vel nettopp de som nekter å bidra til velferdsstaten, som flagger ut formuene sine til Sveits, og sponser Høyre og FrPs valgkamp for at de skal fjerne formueskatten, som ikke bryr seg om andre, og som er de kalde menneskene. Og du får meg ikke til å tro at det er velferdsstatens trygghet som skaper Rimi-Hagens egoisme.

Men det som virkelig fikk meg til å nesten hoppe av stolen, det var at Unge Høyre-lederen mente at vi heller burde se til USA, for der stiller folk opp for hverandre!

Makan til virkelighetsfjern type, tenkte jeg. Det fikk jeg tydelig illustrert da jeg i går kveld så denne saken lyse mot meg på nettavisene. I ulikhetenes USA, der det er opp til hver enkelt å lykkes, og der hvor det ikke finnes noen velferdsstat til å ta vare på folk, der går folk rett forbi en mann som ligger på gata og blør ihjel, fordi han har redda ei gammel dame fra å bli rana. Det er det samfunnet Unge Høyre ønsker seg.

Å angripe velferdsstaten, å mene at enhver får være sin egen lykkes smed, å påstå at politikken har mista sitt innhold og at vi alle har det så godt at det ikke spiller noen rolle om høyresida kommer til makta og at velferden forvitrer, det er kaldt. Det er det som skaper et kaldere samfunn.