Etter at jeg gikk ut og sa at vi klarer oss like bra uten Stein Erik Hagens syting og egoisme er det noen som innvender at han bidrar med å skape arbeidsplasser og at vi derfor trenger han.
Andre sier vi trenger han fordi han bidrar med skatt. Til det er jo svaret at Hagen uansett fikser seg løsninger for å slippe å bidra: enten flytter han, eller så lykkes hans kampanje for å få de borgerlige til makta, og de vil jo fjerne formueskatten og gjøre Hagen til nullskatteyter slik at han uansett slipper å bidra.
Men den første innvendinga, om at Hagen skaper arbeidsplasser, syns jeg det er greit å svare litt mer utfyllende på.
Er det Hagen som har skapt arbeidsplassene? Han har slått seg opp på Rimi-kjeden, der han har solgt mat til folk. Men interessant nok kjøpte jo folk maten sin på butikk før Hagen starta Rimi-kjeden også. Matbutikk var ikke noe Rimi-Hagen fant opp.Det Hagen har gjort er at han har pressa lokale kjøpmenn ut av markedet, utkonkurrert butikker som ikke presser arbeiderne sine like hardt og som dermed ikke klarer å konkurrere mot Hagens priser/åpningstider/utvalg og så har han sørga for at verdiene som skapes av de som jobber i butikk blir konsentrert hos han alene, i stedet for å fordeles utover mange lokale kjøpmenn og butikkarbeidere med mer ålreite arbeidsforhold enn hans ansatte.
Å være bedriftseier betyr nettopp at det er du som blir sittende med overskuddet når arbeidsfolka gjør en god jobb, får et godt forhold til kundene sånn at de kommer tilbake, ekspederer mange raskt og sånn sørger for større inntjening til butikken. Det er de som jobber som skaper verdier, inntjeninga er resultatet av deres arbeid. Men det er eieren som blir sittende på pengene, og det er det som skaper så store forskjeller på vanlige folk og overklassen.
Og hva har Hagen egentlig gjort for å bli så rik? Kom ikke hit og fortell meg at han har så mange flere timer i døgnet eller er så mye mer verdt enn vanlige folk at han fortjener en så utrolig mye høyere timelønn enn de som står i kassa på Rimi. En Rimi-ansatt ville måtte jobbe i 20.000 år for å opparbeide seg den formuen Hagen sitter på. Hvorfor fortjener ikke Rimi-arbeideren en tilsvarende formue? De jobber nok til og med hardere enn Hagen, får mer belastningsskader, jobber både kvelder og helger og har liten frihet til å ta seg en pause når de har behov for det. Og de betaler sin skatt som skikkelige folk og syter ikke og klager over å bidra til felleskapsløsninger som skole, barnehage, helsevesen, veger, tog, buss, kulturskole og eldreomsorg...
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Innlegg
Du har noen interessante perspektiv på hvordan Hagen (ikke) har bidratt til å skape arbeidsplasser. Jeg er selvfølgelig heelt uenig med deg.
SvarSlettI gode gamle dager fantes det en matbutikk i hver bygd, der hadde de det man trengte, det kostet det det kostet, og sånn var det med den saken. Da RIMI, REMA og andre kjeder begynte å etablere seg rundtomkring inntraff det en ny og spennende situasjon, matbutikkene begynte å konkurrere med hverandre. De konkurrerte på pris, tilgjengelighet og vareutvalg. Plutselig var det rom for flere matbutikker på samme postnummer, hørt på maken! Resultatet av dette ble bedre tilbud til kundene (pris, vareutvalg og tilgjengelighet) og flere lokale arbeidsplasser. Butikkene har også konkurrert om den beste arbeidskraften ved å tilby sine potensielle ansatte bedre vilkår enn hos naboen. Det ble med andre ord skapt markeder, et marked for matvarer og et arbeidsmarked. Og markeder med konkurranse er bra for samfunnet. Jeg vil ikke tilbake til den gamle monopolsituasjonen med EN kjøpmann og ETT vareutvalg. Vil du det?
Og så: hvordan har Hagen (og tilsvarende) kunnet bygge opp disse kjedene som skaper dette markedet? Med kapital. Han har tjent penger på butikker som han har investert videre i nye butikker andre steder. Uten at disse rikingene på toppen hadde hatt penger å investere, ville det ikke blitt noe nyetablering av noe som helst noe sted i det hele tatt.
For 100 år siden fantes det ikke kapital på norske hender, det var ikke ansett som anstendig å samle opp penger - ingen dreiv med det. Staten hadde heller ikke penger, de hadde nettopp vedtatt å bruke halvannet statsbudsjett på å bygge en skikkelig lang jernbane, og kunne ikke avse ei krone. Da noen fikk en fiks ide om å starte et selskap som skulle dra nytte av all energien fra våre vannkraftressurser til diverse kraftkrevende industri, noe som jo var en glimrende ide, var det ingen i dette land som kunne bidra med penger til investeringen det ville kreve. Det fantes ikke kapital. Heldigvis fantes det noen franske banker som sa seg villig til å bidra, og det var jammen flaks, ellers hadde det norske industrieventyret aldri fått den starten det trengte. Dette er historien om Norsk Hydro og hvordan det å ikke ha akkumulert kapital rede til investeringer kan være en skikkelig dum ting for et samfunn.
At det finnes noen rikinger, noen med kapital, er helt nødvendig. Det må være lov å være stolt over å ha lykkes og tjent seg rik, og i alle fall når det man har tjent seg rik på har hatt positive konsekvenser for samfunnet.
Hvis du Mali ikke skjønner dette, så tror jeg jeg vil anbefale deg å ta en arbeidsuke i næringsdepartementet litt snart.
gurosf: "Plutselig var det plass til flere matbutikker på samme postnummer": Og plutseleg måtte den lokale kjøpmannen leggje ned.
SvarSlettHei Gusrof,
SvarSlettIsabel har et godt poeng hva gjelder konkurransen.
Når det kommer til avhengigheten av rikinger til å sitte på toppen og skumme overskuddet, så vil jeg anbefale deg å lese Audun Lysbakken og Ingvar Skjerves nye bok "Deltakerne". Der skriver de blant annet om det arbeiderstyrte storkonsernet Mondragon og om hvordan arbeiderne i en bedrift sjøl kan sitte på eierskapet over bedriftene. Det øker produktiviteten når de som jobber også kan få større del av overskuddet, og Mondragon viser at det er mulig å skaffe til veie den nødvendige kapitalen.
Sjøl om det jo må nevnes at rikinger som ser sin makt trua av arbeiderstyrte bedrifter, og som ofte har makt i bankvesen og statlige myndigheter, ofte har stukket kjepper i hjulene når vanlige folk vil ta styringa sjøl. Men det handler om at overklassen også driver klassekamp for sine interesser, ikke om at det ikke er samfunnstjenelig at arbeidere kan gå sammen og eie sine arbeidspalsser.
Nye løsninger fortrenger gamle løsninger, vi kaller det utvikling, og det er en bra ting. At det ble konkurranse i dagligvarebransjen, som medførte bedre tilbud til forbrukere og flere lokale arbeidsplasser, kan dere i SU umulig synes er så dumt? Eller? Dersom den lokale kjøpmannen var innstilt på å følge med i utviklingen, ville han klare seg fint. Mange lokale kjøpmenn gikk sammen om dannet eller ble med i egne kjeder, det kunne være "samvirkelaget" eller "Nær-butikken" eller tilogmed "Joker". Der det er marked for nærbutikker har nærbutikkene overlevd. Det er ikke slik at de store stygge har overkjørt de stakkars små. Alle må henge med i svingene når samfunnet utvikler seg, ellers må de gå hjem og finne på noe annet.
SvarSlettDet finnes sikkert flere vellykkede eksperimenter ala Mondragon, men det er bare én mulig løsning - det finnes mange andre. Når det gjelder Rimi mener jeg å huske at de i alle fall for 10 år siden hadde en franchiseløsning som gav den lokale kjøpmannen (franchisetageren) stor frihet og gode muligheter til å administrere overskuddet fra butikken. Således har det voks frem noen skikkelige småkonger i kjølvannet av Rimi-suksessen. Det samme gjelder Rema, Kiwi og alle de andre kjedene, dog jeg er usikker på om de har samme franchiseløsning.
Når det kommer til konspirasjonsteoriene om rikingene som føler seg trua og stikker kjepper i hjulene for vanlige folk, så skriver jeg det på kontoen for sosialistiske feberfantasier. Dere må gjerne leve i den villfarelse at det ER "klasse mot klasse" i dette landet, at kapitalistene er grådige utnyttere av andre stakkarers blod, svette og tårer. Men sånn er det faktisk ikke. Det finnes ikke noe klassesamfunn i Norge anno 2009, det som finnes er illusjonen om klassesamfunnet blant annet dere i SU bidrar til å opprettholde ved å tviholde på konstruksjonene og definisjonene. På denne måten er dere deres egen værste fiende.
Jeg synes det er drøyt å kalle klassetenkning villfarelse, så lenge det er en reell fare for borgerlig regjering med et sterkt FrP. Vi skal nok være glad noen fortsatt tenker grunnleggende sosialistiske tanker, den dagen det går opp for oss at samfunnet vi tok for gitt, gradvis har gått i oppløsning. Måtte den aldri komme.
SvarSlett