Kan du lage en web-applikasjon. Delta i konkurransen på SV.no og vinn spotify premium kontoer, festivalbilletter og mye mer.
Fildeling er en fantastisk teknologi. Det gjør det mulig for hvem som helst å dele mye større datamengder over nettet enn før. Det er en teknologi som allerede har revolusjonert musikkbransjen, og som kommer til å revolusjonere flere deler av kulturlivet. Mens artister før var avhengige av et stort og dyrt apparat for i det hele tatt å nå ut til folk, kan nå hvem som helst spille inn en plate i et studio i Kringlebotten, og gjøre den tilgjengelig for hele verden uten å trykke en eneste CD, uten en sterk datamaskin eller internettforbindelse, og uten et stort og dyrt distribusjonsaparat rundt seg.På vei mot et overvåkningssamfunn?
Idag ser vi at fildelingsdebatten truer nettsikkerheten. I Sverige har nettopp IPRED-loven blitt vedtatt. Den tvinger internettleverandører til å levere personopplysninger bak IP-adresser som er mistenkt for fildeling og gir plateselskaper og andre rettighetshavere lov til å spare den informasjonen til å forfølge folk senere.
I Frankrike ble akkurat en enda verre lov avverget da sosialistpartiet mobiliserte alle representantene sine mot et lovforslag som skulle gjøre det mulig å overvåke nett-trafikken for å stenge folk som laster ned ulovlig musikk ute fra nettet. Nå mobiliserer de store selskapene alt de kan for å stoppe piratkopiering. Deres løsning er å overvåke nettet. Problemet er at det ikke bare er musikk og opphavsrettsbeskyttet materiale som går gjennom bredbåndslinjene våre. Det er privat mail, bankopplysninger og større og større deler av livet vårt.
Problematisk for artister.
Sosialistisk Ungdom jobber for en annen løsning. Vi tror ikke ulovlig fildeling vil avta selv om nettet overvåkes mer. Det er derimot et stort problem om internettet mitt, ditt, artistene, og foreldrene dere sitt blir overvåket. Det vil være bedre for alle parter om ikke-komersiell fildeling blir lovlig. Kultur er på vei til å bli en almenning som alle har tilgang på og kan dele på søsterlig vis. Om kulturlivet tilpasser seg kan de også sørge for at det skjer kontrollert og på deres egne premisser. Likevel er et det fakta at kulturlivet har en god del problemer på grunn av ulovlig fildeling i dag. Det største problemet de støter på når de store komersielle plateselskapene selger færre plater, er at det brukes mindre penger på platebusjetter. Det går utover artistene som ikke lenger har råd til nok studiotid.
SU for fildeling
Sosialistisk Ungdom er derfor for å legalisere ikke-komersiell fildeling (til privat bruk). Men vi jobber derfor også for en kulturpott på 100 millioner kroner som skal dekke produksjonskostnader for kulturlivet. Musikere og andre som lager kunstverk som kan deles digitalt kan søke om å få dekt utgiftene sine til studioinnspilling og lignende her. Til gjengjeld må de lisensiere musikken sin med en valgfri Creative Commons eller en annen åpen lisens. Dette er lisenser som bevarer en rekke rettigheter, men tillater all privat bruk, kopiering og deling. Slik vil all musikken som lages med støtte fra kulturpotten være lovlig å fildele så mye man vil fra dag en.
Jeg tror fellesskapet er best egnet til å løse problemene kulturindustrien står ovenfor. En kulturpott på eksempelvis 4-500 millioner i året som brukes direkte på musikkproduksjon vil ikke koste mer enn prisen på en (1) ny-cd per skattebetaler.
Se det på en annen måte: For prisen på en cd i året kan alle nordmenn, unge og gamle, rike og fattige få tilgang til all musikken som lages i Norge så lenge de har internett. Som en bonus slipper vi økt press for overvåkning av internettet.
Artistene vil miste CD-salget (som idag finansierer plateinnspillinger) men får denne finansieringen av kulturpotten. De beholder dessuten sin viktigste inntektskilde, som er konserter og komersiell bruk av musikken på radio, tv og lignende. Samtidig kan du og jeg lene oss tilbake og med god samvittighet nyte favorittmusikken vår slik kulturen burde være: variert, kreativ og fri........
Dette er et gjesteinnlegg fra sentralstyremedlem Simon Souyris Strumse
Innlegg
Forslaget kan helt fint ha noe for seg, men jeg ser en del utfordringer også. Får alle dekket sine utgifter? Settes det noen begrensninger på hvor mye et "kunstprosjekt" skal koste. Det er f. eks. en stor forskjell på kostnadene til en plate produsert av de hotteste produsentene, mikset og mastret av de dyktigste teknikerene, kontra en skive spilt inn i et budsjettstudio i lokalmiljøet.
SvarSlettHvordan løses dette? Hvem skal bestemme? Hva slags kriterier skal ligge til grunn for hvor mye penger man får per prosjekt?
Enig i at dette er utfordringer, men det burde være overkommelig. Det er jo slik at noen gjør disse vurderingene allerede i dag. De gjøres ofte ut ifra hvor mye man tror det selger.
SvarSlettEn slik kulturpott trenger ikke å ta samme kommersielle hensyn siden platesalget faller bort.
Jeg ser for meg en veldig lavterskelordning hvor det er lett å få tilslag og en til større budjsetter, hvor det er et faglig råd som gjør vurderingene... Det kan hende andre modeller er bedre. Jeg tror ikke dette er den største problemstillingen.
Bård Vegard Solhjell har kommet med et lignende forslag (uten at jeg skal si hvem som kom først) som vi i FriBit har kommentert. Vi mente at initiativet var positivt men at løsningen er mangelfull. Mer detaljer kan du lese her:
SvarSletthttp://www.fribit.no/2009/02/21/positivt-og-problematisk-forslag-fra-solhjell/
Det er nok ikke særlig tvil om hva musikere og andre opphavsmenn mener om piratvirksomhet - og deres stemme bør vel også bli hørt? Det er kanskje litt urettferdig om alle andre enn fiskerne skal få bestemme at fisk er gratis fra i morgen, så det er fritt fram for å gå på fiskeslang... Uansett hva fremtiden bringer, må åndsverksloven håndheves frem til eventuelle nye løsninger eksisterer. Piratnettsteder som The Pirate Bay kan man pålegge nettleverandører å stenge tilgangen til, og den franske løsningen (som trolig vil bli vedtatt når påskeferien er over) er en mulig modell for å få bukt med tyveriene av kunstneres livsgrunnlag. Straffen for overtredelser er svært mild og human, man får hele tre advarsler og så stenges nett-tilgangen. Å påstå at det å hindre tyverier av beskyttede åndsverk er et angrep på menneskerettigheter, er både en ultratynn unnskyldning for ikke å ville betale for musikk og filmer, og dessuten en fornærmelse mot mennesker som utsettes for virkelige overgrep. Vedrørende eventuelle fremtidige metoder for kompensasjon til opphavsmenn: Forslag som innebærer at statlige utvalg skal ha enerett på å avgjøre hvilke plateproduksjoner som skal kunne gjennomføres, eller at musikere bør leve av T-skjortesalg og donasjoner ("veldedighetsprinsippet"), vil neppe falle i god jord verken hos musikere eller deres fagorganisasjoner.
SvarSlettEt lite PS til selve forslaget fra SU: 100 millioner (eller 4-500 millioner som Strumse justerer det opp til) høres ut som mye penger, men vil neppe dekke søknader fra hele verden om kompensasjon og tilskudd til studioinnspilling. Eller har man tenkt seg en løsning der norske artisters musikk kan deles lovlig (fordi norske opphavskvinner kompenseres over statsbudsjettet), mens det fremdeles skal være ulovlig å dele utenlandsk musikk? Det vil vel være litt usolidarisk å kun kompensere nordmenn. Et annet spørsmål er om SU har tatt med i vurderingen de internasjonale konvensjonene Norge er bundet av, og som gjør det umulig for oss å bare "avskaffe" opphavsretten (Bern-konvensjonen, EØS-avtalen, WTO-avtalen om opphavsrett etc). Det er også tydelig at SU ikke regner kunstnerisk arbeid som "skikkelig arbeid", siden det er studiotid som nevnes, ikke de utallige arbeidstimene som ligger forut for studiofasen. Dette er en holdning som noen vil si hører hjemme ytterst til høyre - og tidligere var det jo venstresiden som kjempet kulturarbeidernes sak. Det er mange ting som ikke stemmer her, rett og slett, og som virker både populistisk og lite gjennomtenkt.
SvarSlett1. Nei, jeg synes ikke Norge skal kompensere Madonna for platene hennes som lastes ned i Norge. Hvert enkelt land har et selvstendig ansvar for sitt kulturliv og kan støtte det gjennom lignende ordninger
SvarSlett2. Vi vil ikke avskaffe opphavsretten, vi vil styrke den opprinnelige opphavsretten, som er retten til å bli kreditert og ha kontroll over musikken. Å avkriminalisere deling bryter ikke med noen internasjonale konvensjoner.
3. Du har rett i at jeg bare nevner studiotid, men dette er bare et midlertidig forslag for å få igang debatten. Det er absolutt et viktig innspill at musikere skal ha noe å leve av mens de jobber i Studio. Likevel er det slik i dag også at de virkelige inntektene først kommer etter at en plate er produsert og de kan reise rundt og holde konserter.
4. Torgeir Waterhouse i IKT-Norge sa det på en veldig god måte: Vi sluttet å bannlyse mennesker fra samfunnet i middelalderen, det er ikke på tide å gjennomføre det nå. Jeg tror ikke du skjønner hva det betyr å stenges ute fra nettet. Flere og flere har sosiale nettverk, jobb-nettverk, administrer skatt, studier osv. på nettet. Det er ikke noen mild human straff.
5. Dette er ikke ment som noen enerett til statlige utvalg. Dette er ment som et supplement der hvor plateindustrien nå svikter. Dessuten finnes det massevis av demokratiske modeller slike midler kan deles ut ifra. I dag er det komersielle plateselskaper som har denne eneretten og jeg tror ikke de er de beste til å ivareta et bredt norsk kulturliv. Det er jo allerede i dag staten som finansierer mye av bredden, mens plateselskapene skummer pop-en.
jeg er uenig i at det er populistisk. Dette er et forslag i debatten, som i stedet for å bare rope legaliser ønsker å gi noe tilbake til både musikere og folk flest.
Men takk for kommentaren. Det var viktige poenger du hadde og ideer blir bedre av å diskuteres.
Til Gnurkel:
SvarSlettSU sitt forslag er vesensforskjellig fra Solhjell sitt. Vi mener ikke at bruken av musikken skal finansieres gjennom lisensavgift. Det er jeg helt enig i er en problematisk løsning som ligner for mye på dagens utgåtte forretningsmodell.
Forskjellen er at SU i sitt forslag vil fullfinansiere musikkproduksjonen gjennom det offentlige, mot at artisten lisensierer musikken sin til fri ikke-kommersiell bruk.
Da slipper du alle problemstillingene i innlegget deres; Ingen trenger å kreve penger av TPB fordi det er lovlig å dele musikken til privat bruk. Opphavskvinnens kontroll over verket blir større da hun kan bruke mer tid på å håndheve de komersielle rettighetene fremfor å løpet etter ungdommer som hører på låta på pc-en sin...
Jeg tror vårt forslag er et viktig, og kanskje til og med helt nødvendig supplement til Fribits Generoprosjekt... for jeg ser ikke akkurat hvordan det skal kunne generere de relativt store midlene musikere og artister trenger for å produsere god musikk.
Til punktene i Strumses innlegg to hakk over:
SvarSlett1. Det er symptomatisk at Madonna brukes som eksempel, istedenfor f.eks. et indie-band. Madonna vil overleve uansett pga. merchandise, reklame etc. Men et kommersielt navn som hennes underbygger argumentasjonen om at fildelingsstriden er en kamp mellom "rike artister/plateselskaper og enkeltmennesket". Dette er en myte - sjekk inntektsutviklingen til musikere/kunstnere de siste 10 år i forhold til andre yrkesgrupper.
2. Her bør man nok lese f.eks. TRIPS-avtalen son Norge har forpliktet seg til som medlem av WTO.
3. Musikeres inntektsgrunnlag er så svakt at man trenger å beholde alle fundamentene, også inntekter fra salg av plater/filer. Det er også andre som skal lønnes (produsenter, teknikere etc.) Dessuten handler det om kontroll over eget åndsverk: Å unngå kopiering av musikken i dårlige filformater, eller kobling til reklame (som f.eks. til de halvpornografiske og smått harry reklamene av typen "deiligst.no" som finansierer det "progressive nettstedet" Pirate Bay).
4. Interessant at man bruker argumenter fra IKT-Norge - den svært kapitalfokuserte databransjens interesseorganisasjon. Denne gruppen er motstandere av regulering fordi det er deres medlemsbedrifter som vil måtte bære kostnadene (noe som er rettferdig, siden IKT-bransjen tjener mye penger på bruk og deling av f.eks. musikk - altså snylting, hvis man ikke betaler for det). Reguleringsmetoder, straff osv. kan selvsagt diskuteres - men det som er viktig er at loven håndheves og holdningene endres. Og ansvaret bør ligge hos myndigheter/datatilsyn, ikke hos IKT-Norge eller andre med næringsinteresser.
5. Igjen et eksempel på manglende kunnskap: Musikkbransjen har i de siste årene vært i en rivende utvikling der musikere i stadig større grad har tatt kontroll gjennom indie-selskap, i stor grad nettbasert. Disse, samt enkeltmusikere, er de første ofrene for piratvirksomhet, siden de ikke har økonomiske reserver i bakhånd eller andre inntektsplattformer. Det må være helt klart: Fildelingsstriden er en kamp mellom (noen betalingsuvillige) konsumenter og kunstnere/kulturarbeidere, ikke mellom "enkeltmennesket og storkapitalen".
Vinnerne hvis ikke SV, SU, Venstre, Unge Venstre og Rødt tar dette på alvor er data- og mobilbransjen (fremtidens hyperkapitalistiske høyborg), taperne er kulturen og det kulturelle mangfoldet.
1. Her overser du hele poenget mitt. Jeg bruker Madonna som eksempel på en utenlandsk artist, ikke på en stor artist, og sa at Norge ikke kan være ansvarlig for andre lands kulturliv.
SvarSlettNår det kommer til spørsmålet om store og små artister og fildeling, så tror jeg faktisk at de som vil tape på at plate- eller eksemplarsalget forsvinner er store artister som Madonna, som vil bli litt mindre mangemillionærer (hun tjener jo fortsatt millioner på konsertvirksomhet). De små artistene tjener jo ikke særlig mer på platesalget enn til å finansiere sin neste plateinnspilling. Det er her SU vil gi kulturlivet en hjelpende hånd. Når platesalget nå svikter vil vi gi produksjonsstøtte til de musikerne som trenger det for å lage sin neste plate.
2. Helt enig i at det er masse elendig i TRIPS-avtalen, en avtale Norge bør si opp, eller ihvertfall slutte å håndheve store deler av.
3. Jeg har som forutsetning at den eneste måten å beholde musikernes inntektsgrunnlag gjennom CD-salget på er en økt overvåkning av internett for å "ta" fildelerne, og selv med økt overvåkning er det tvilsomt om fildelingen kan stanses. Det ønsker jeg ikke for det er farlig for personvernet, rettssikkerhet og ytringsfrihet, i tillegg til at det er bakstreversk å hemme fremfor å omfavne mulighetene ved en slik fantastisk teknologi. Derfor har vi foreslått en annen måte å lønne denne gruppen på.
Hva er kontroll over eget åndsverk? Er det positivt at det handler mer og mer om å begrense spredningen av det, og å hindre folk i å nyttegjøre det?
Den eneste måten å ta tilbake kontrollen fra TPB på tror jeg er å levere noe de ikke kan levere: f.eks. fullkvalitets torrentfiler godkjent av artisten selv.
4. Jeg har ikke noe behov for å kaste meg inn i noen konspirasjonsteorier om IKT Norges hensikter, men ser på deres innlegg i debatten. De er konstruktive, avviser ikke IKT-næringens ansvar, men har vist seg å være sterkere forsvarere av nettfrihet og viktige rettigheter enn bla. datatilsynet. Ellers er jeg helt enig med deg at ansvaret ikke bør ligge hos dem, og det har jeg heller aldri sagt. Ser likevel ikke problemet med at jeg siterer Waterhouse...?
5. Det er uenighet innad i bransjen om fildeling er bra eller dårlig for indie-selskaper, men la oss ta utgangspunkt i at det er det. Jeg tror ikke SUs forslag om å legalisere fildeling endrer noe på virkelighetsbildet. Fildelingen finnes, og kommer til å fortsette å finnes. Dersom den er et problem for Indie-selskapene i dag kommer den til å fortsette å være det i morgen også. Derfor er SUs finansieringsforslag et forslag som vil styrke små og uavhengige musikkprodusenter fordi de vil bli mindre avhengig av å få solgt musikken sin eksemplarvis, og kunne nyte de moderne spredningsmulighetene fullt ut. De vil nå ut til et større publikum, få flere konserter, og kunne bruke mer tid på å håndheve den komersielle bruken av musikken.
SUs forslag er et løft for de små og uavhengige i motsetning til Venstre, unge venstre, Rødt osv. som bare snakker om legalisering, uten å snakke om finansiering.
Til Strumse:
SvarSlett1. Det virker fremdeles ulogisk og usolidarisk at nordmenn skal kunne laste ned utenlandske artister gratis, mens norske artister kompenseres over statsbudsjettet.
2. Det er mulig, men neppe realistisk. Og før det faktisk har skjedd, må gjeldende lover håndheves.
3. Ja, her er vi nok uenige, men jeg mener at dette beror på en grunnleggende misforståelse. SU vil nok også være enige i at en viss regulering av nettet er nødvendig når det gjelder ulovligheter som det er konsensus om at er destruktivt (barneporno, overgrep, terrorisme etc). Så det handler igjen om at piratvirksomhet ikke vurderes som ulovlig av SU - noe jeg da mener er grunnleggende galt, populistisk og potensielt ødeleggende for kunstnerisk virksomhet. Og dermed et brudd med venstresidens kulturprofil. Vedr. kontroll over eget åndsverk: Det er musikere/opphavsmenns soleklare rett å bestemme hvordan musikken skal benyttes. Like soleklar som deres rett til å få betalt for arbeidet, som en hvilken som helst annen yrkesgruppe. Det at The Pirate Bay-folkene har hatt en årsinntekt på nær 12 millioner for å fasilitere deling av andres verk, er selvsagt ganske provoserende for musikere og filmskapere. Og dette kommersielle aspektet - samt de ikke akkurat feministiske reklamene de har tjent pengene sine på - er det vanskelig å se at harmonerer med SUs politiske profil. (Dokumentasjon finnes på TPBs egne sider samt i rettsreferater fra saken i Sverige.)
4. IKT-Norge representerer databransjen, som selvsagt ikke har noe ønske om merkostnader og inntektstap ved regulering av ulovlig virksomhet som utføres via deres infrastruktur. Det er ikke konspirasjonsteroretisk å se uttalelser på bakgrunn av hva slags motiver en gruppe har.
5. Her er utgangspunktet ditt at det ikke går an å gjøre noe med piratvirksomheten, og det mener altså jeg (og musikere, opphavsmenn og bransje, også indie-delen) at er et defensivt og feilaktig utgangspunkt. Det innebærer at man ser på internett som et monster som er ute av demokratisk kontroll. Det ville jo ha vært ganske så skummelt hvis det var sant, men det er heldigvis ikke riktig.
(Det er kanskje på tide å avslutte her, men ta gjerne kontakt: Erik Honoré, ehonore@online.no. Vi er snart i havn med et omfattende musikeropprop om piratvirksomhet/opphavsrett, og debatt er sentralt i denne kampen.)
Så kjedeleg. Korfor talast det berre om artistar og musikarar her? Kven talar saka til komponistane? Forfattarane? Teiknarane? Skodespelarane? Omsettarane? Lydmiksarane? Typografane? Skulptørane? Lyssettarane? Systemutviklarane? Redaktørane? Scenesnekkarane? Programmerarane?
SvarSlettEr ikkje alle desse opphavspersonar? Blir dei kompensert nok, eller er dei forfordelt slik situasjonen er no? Er ikkje åndsverka deira eigedom òg?
Sjølsagt er dei ikkje det. Fordi det har aldri vore tale om folks eigedom i det heile. Det kunstige begrepet "intellektuell eigedom" er vorte ufortent populært de siste tolv åra. Det er ein illusjon. I verkelegheita er det ikkje noko som heiter dette. Eigedom er noko konkret med knappheit, ikkje noko abstrakt og uendeleg deleleg.
Forslaget frå SU er altfor pinglete. Innskrenk opphavsretten og avskaff patentvesenet i staden. Legalisér ukommersiell OG kommersiell eksemplarframstilling, mangfaldiggjering, kringkasting, tolking, remiksing og forbetring av "åndsverk" gjort av andre. Utanlandske som norske.
Myten her går på at innovasjonen vil avta. Myten seier at kulturelt arbeid ikkje vil kunne kompenserast. Det er ikkje sant. Om du har ein god måte å gi meg atom på som eg tykkjer er relevante til bitsa du eller andre har tenkt ut og du har notert, så skal eg gje deg pengane mine.
Du vil berre ikkje kunne rekne med å kunne bli superstjerne i ein monokultur lenger. Den tida kan gå mot slutten, til glede for mangfaldet og fri konkurranse.
Eg skal spare dykk for kva eg meiner om den "soleklare retten" til opphavsfolk, men lat meg fortelje kva som ER sentralt i denne debatten i kampen i striden: Sinna våre vil ikkje haldast gissel for idémonopola! Vi krev intellektuell revolusjon! Full abolisjon!
(Eg veit at Norge i praksis kjem i trøbbel med den nye ACTA-avtalen, men det får våge seg. Fin anledning til å vera annsleisland, eh? Og personleg er eg forresten mot statsstønad til einkvar gluping som måtte kalle seg åndsarbeidar òg. Sorry, SU.)
4. Mild, human straff eller ikke, hvis ikke man konsekvent bryter loven (dersom den blir vedtatt), så kan man vel bare ha det så godt? Det er vel ditt eget valg å bryte loven eller ikke, og dermed også akseptere konsekvensen av å bryte loven?
SvarSlettSkriftOslo:
SvarSlettDet jeg håper du ser er at vi forsøker å åpne en dør og komme med en kompensasjonsordning. Det er ganske mye mer enn andre som ønsker å legalisere fildeling til ikke-komersiell bruk og stort sett snakker vagt om at musikkbransjen må finne seg nye foretningsmodeller. Jeg tror ikke det nødvendigvis er så enkelt,
Nei, jeg tror ikke fildelingen lar seg begrense, det finnes alltid hundre måter å sno seg unna håndhevingen av slike lover på internett på. Å fortsette kampen "mot" fildeling istedenfor å se fremover og finne kompensasjonsordninger, som gjør at man kan fortsette å lage og distribuere musikk med den nye teknologien og til og med benytte seg av den, tror jeg er en lurere vei å gå.
Aleks:
Det handler ikke om de få enkeltidividene som bryter loven. Det handler om de millionene lovlydige som må bli overvåket for å ta den enkelte "lovbryteren" som har lastet ned en musikkfil.