Demokrati på is!

Nå sitter jeg på bussen nedover mot Strasbourg. 22 timer rullende seminar skal tilbakelegges før vi kommer fram til byen som huser NATO-toppmøtet i disse dager. Jeg er en av 50.000 demonstranter som vil vise min motstand mot NATOs angrepskrig, opprustning og imperialisme.

Til å ”passe på” oss har tyske og franske myndigheter tromma sammen 25.000 politifolk. Innbyggerne i Strasbourg har fått beskjed om å fjerne fredsflagg og andre politiske ytringer fra sine balkonger og ellers i det offentlige rom. De har fått forbud mot å huse demonstranter og må gå rundt med egne ID-kort for at politiet skal vite hvem de ikke skal trakassere, og flere deler av byen er sperret av. Jeg har demonstrert med hundretusener av engasjerte mennesker i byer som Athen, San Salvador og Guatemala City, titusener i Malmø, København og Oslo. Det overveldende flertallet av demonstranter er fredelige folk, med store smil, morsomme slagord og et glødende engasjement for rettferdighet, fred og folkestyre. Det skremmer meg at myndighetenes voldsmakt mobiliseres mot oss, og at ikke en gang innbyggerne i Strasbourg får lov til å ytre sin motstand mot krig fra sine egne balkonger. Ordføreren i Strasbourg har protestert og bedt om at ytringsfriheten respekteres og mange har pekt på at ikke en gang Berlusconi forbød protestbannere fra folks vinduer under G20-toppmøtet i Genova i 2001, da 1 million europeere viste sin motstand mot en urettferdig verdensorden.

Mange ting i Europa går i gal retning. I mange land ser vi at en stadig mer fascistisk høyreside vinner oppslutning, og også i de statsbærende partiene ser vi nå en aksept for å mobilisere voldsmakt mot fredelige demonstranter, innføre mer overvåkning og begrense folks ytringsfrihet. Det holder ikke å bortforklare det hele med at store demonstrasjoner også tiltrekker seg kriminelle uromakere. Det vi ser nå er at sterke krefter forsøker å gjøre hva de kan for å stoppe et folkelig engasjement og uskadeliggjøre fredsbevegelsen.