lørdag 22. august 2009

Glitrefitte, jeg?


Denne uka har jeg vært på å gi ut en bok. Jeg er en av bidragsyterne til boka Glitterfitter som kom i butikkene på onsdag. Litt spes å være med i en bok som jeg merker at jeg sjøl ikke syns noe særlig om. Har skrevet om det i VG i dag, og legger like gjerne ut innlegget. Dette er nok ikke siste runde i denne debatten, jeg håper og tror at boka i det minste sparker i gang litt skikkelig feministisk debatt :)


Glitterfittene og virkeligheten

Redaktørene av Glitterfitter utbasunerer i VG (19.08.) at enhver kritikk mot boka er uberettiget fordi den ikke gjør annet enn å formidle virkeligheten. De hevder bidragsyterne oppsummerer virkeligheten slik den er, med alt sitt sprik, fordi de "ikke er en homogen jentegjeng". Redaktørene påstår videre at dagens feminister har bytta ut Sloggi-trusene med Victorias Secret, og at feminist er å være en sterk jente som krever å bli lytta til uavhengig av kjønn. Mens de ikke vil si noe om hva du skal mene for å kalle deg feminist, stiller de strenge krav til hvor sterk og vellykka du må være for å fortjene betegnelsen. Selv leder jeg Norges største feministiske organisasjon, med Sloggi-truser og lærerutdanning. Ingen glitterfitte, men jeg er da feminist?

Glitterfitter gir et bilde av at det meste er i sin skjønneste orden i Norge. Flere bidragsytere hevder at ingen mann noen gang har stått i veien for dem. Muligens har de rett, kanskje lukker de øya. Uansett er påstanden som forventet, når redaktørene inviterer vellykka middelklassedamer med mål om karrierer i medielyset og Victorias Secret under moteplaggene til å beskrive sin virkelighet.

Redaktørene glemmer hvor få som har lett tilgang til media og bruker høye hæler på jobb. Et vitnesbyrd fra 18 jenter som er valgt ut fordi de er sterke jenter med sexy undertøy viste seg å verken være særlig banebrytende eller interessant. Men ingen bør hevde at dette er virkeligheten for unge kvinner i Norge i 2009.

Og konkluder for all del ikke med at den feministiske kampen alt er vunnet.

2 kommentarer:

  1. Det godt du ikke unyansert og fordomsfullt putter folk i bås ;)
    Det godt det er du som representerer virkligheten for unge kvinner i Norge i 2009, med sloggi og lærerutdanning - takk og lov...

    Ian Kredible 2009

    SvarSlett
  2. Slik du beskriver boken, høres det ut som den gir et godt bilde av norsk feminisme.

    Feminismen er kuppet av elitister - som omfavner ideologien fordi den gir dem maktposisjoner.

    Norsk feminisme utviklet seg i universitetsmiljøene. Arbeiderkvinnene jobbet og tok seg av barn, mens døtrene av borgerskapet hadde tid til å være hippier og dyrke feministisk ideologi. Derfor er vår feminisme elitisk og akademisk. Det feministiske akademiske etablissementet finner man i lederstillinger i samfunnsforskning, statsadministrasjon, skole, akademia, rettsvesen, forlag og massemedia.

    All politisk makt brukes til å kvotere velutdannede og allerede godt bemidlede kvinner inn i styreverv, lederposisjoner og i øvrige kule og /eller godt betalte yrker der kvinner er i mindretall. Mindre vellykkede kvinner later man som om ikke eksisterer.

    SvarSlett